Tidlig arabisk Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Tidlig arabisk Egypt er betegnelsen på Egypt i perioden 6391517. Det startet med en islamsk invasjon, ledet av guvernører som opptrådte på vegne av Umayyad-kalifene i Damaskus, men i 747 ble umayyadenes hegemoni veltet, og makten til araberne begynte å svekke seg. Selv om Egypt formelt sett fortsatt var styrt av Abbasid-kalifatet, klarte dets herskere å danne delvis uavhengige dynastier, slik som tulunidene og ikshidene. I 969 erobret det ismailiske sjia Fatimid-dynastiet fra Tunisia hele Egypt og dannet hovedstaden i Kairo. Dette dynastiet varte frem til 1174, da Egypt kom under makten til Saladin-ætten (Ajubid-dynastiet), som igjen varte til 1252. Ajubidene mistet makten til tyrkiske styrker, kjent som mamelukkene. Disse hersket under kontroll av overhøyheten, Abbasid-kalifene, frem til 1517 da Egypt ble en del av Det osmanske rike.