Thorondor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Thorondor den største og mektigste av alle Manwës ørner.

Thorondor (Sindarin) og Sorontar (Quenya) betyr Ørnenes konge. Han var sent av Manwë, Konge av valaene, for å våke over Noldoene etter at de ankom Midgard. Han er av rasen av kjempe ørner, og det sies at han hadde et vingespenn på tretti favner, eller 54.864 meter. Eldaene møtte han først da han hjalp Fingon med å redde Maedhros far fangenskap fra Thangorodrim. Etter det slo Thorondor og resten av ørnene seg ned på Crissaegrim. Da Gondolin ble bygd ble Thorondor den viktigste vakten for denne byen. Han reddet Fingolfins kropp fra å bli skjendet etter at Morgoth drepte han, noe som ga denne mørkets herre et lite slag i ansiktet. Han og to andre ørner reddet Beren og Lúthien da Angband ble bygd. Da Gondolin falt var det Thorondor som reddet de overlevende. Gjennom Vredens krig ledet Thorondor og Eärendil ørnene i slaget mot dragene, og sloss muligens mot Ancalagon den svarte. I Tolkiens skrifter er ikke Thorondor nevnt i det hele tatt etter Vredens krig, men det er mange som tror at han vendte tilbake til Valinor, selv om hans etterfølgere ble igjen. De mest prominente av disse er hans sønn, Gwaihir (Vind-herre), herre over ørnene på den tiden da krigen om ringen ble utkjempet. Thorondor hadde også en annen sønn, Landroval (Vid-vingede).