Thora Sørensen
| Thora Sørensen | |||
|---|---|---|---|
 Melodrama på teaterscenen. Tegnet av Honoré Daumier, ca. 1856-1860. | |||
| Født | 11. september 1838 | ||
| Død | 28. april 1862 (23 år) | ||
Thora Wilhelmine Kirstine Sørensen (født i Frederiksberg 11. september 1838, død i Arendal 28. april 1862) var en dansk skuespillerinne (Jensson 1981:169).
Familie[rediger | rediger kilde]
Datter av vertshusholder Jens Christian Sørensen og Mette Sørensdatter i Frederiksberg. Thora ble på dødsleiet gift med sin forlovede, Andreas Trelde (1837-1868). Vielsen fant sted fredag 25. april 1862, under triste omstendigheter på sykehuset i Arendal. Trelde var fra København og jobbet som kapellmester i samme omreisende teatertrupp som henne. Deres forlovere var teatersjef Thomas Cortes (1819-1901) og skuespiller Wilhelm Thorsen.
Engasjement[rediger | rediger kilde]
Thora Sørensen ble omtalt som en svært populær skuespillerinne. Hun jobbet for teaterselskapet til William Isidor Horton Lewini (1810-1887) i årene 1855 og 1856, og hadde fra 1860 ansettelse ved det danske Corteske Theaterselskab, som gjennom en årrekke gjestet Norge med sine skuespill.
Tragedien[rediger | rediger kilde]
Torsdag 24. april 1862 ble Thora Sørensen etter utførelsen av Pepitas rolle i stykket En Kaprice, skrevet av dansken Erik Nicolai Bøgh (1822-1899), fremkalt for å motta applaus, men kom under bifallet for nær rampelyset, dvs. lamperekken langs scenekanten, slik at hennes luftige, lette dansekostyme tok fyr. Skuespillerkollega Frederik Adolph Christensen Cetti (1838-1906) og en herre fra orkesteret sprang begge til for å slukke ilden, men hun pådro seg så store brannskader at hun fire dager senere døde på sykehuset i Arendal (Illustreret Nyhedsblad 1862:80).
Begravelsen fant sted i Arendal den 3. mai 1862: «Den almindelige Deltagelse, som hendes sørgelige Dødsmaade fremkaldte, har paa en smuk Maade vist sig, idet en Del af Byens Damer havde bundet Krandse og leveret en Mængde Blomster til Kirkens og til Ligvognens Udsmykning. Et temmeligt talrigt Følge ledsagede hende til Graven, hvor Hr, Provst Cormontan holdt en smuk Tale, og hvor en Sang, forfattet af Byfoged Vetlesen, blev afsungen under Ledsagelse af Hornmusik. Omkostningerne ved Begravelsen samt ved hendes Pleie og Ophold under hendes Sygdom, er dækkede ved Bidrag, ydede af en Del af Byens Borgere» (Kristianssands Stiftsavis 1862:2). I «Ministerialbok for Arendal prestegjeld 1855-1868 (0903P)» opplyses det at døden skjedde «Ved Forbrændelse, derved at der fattede Ild i hendes Klæder.–»
Referanser[rediger | rediger kilde]
Digitale kilder[rediger | rediger kilde]
- Viede. Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, SAK/1111-0040/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1855-1868, s. 265, nr. 6.
- Dødsfall. Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, SAK/1111-0040/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1855-1868, s. 386, nr. 13.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jensson, Inger 1981: Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget.
- Illustreret Nyhedsblad Nr. 18. 4de Mai 1862.
- Kristianssands Stiftsavis Nr. 37. Løverdagen den 10de Mai 1862, s. 2.