Thomas Silverstein
| Thomas Silverstein Terrible Tom, Tommy | |||
|---|---|---|---|
 Thomas Silverstein i et udatert fengselsfotografi. | |||
| Født | Thomas Edward Silverstein 4. feb. 1952  Long Beach | ||
| Død | 11. mai 2019 (67 år) ADX Florence hjerteinfarkt | ||
| Beskjeftigelse | Kriminell, seriemorder | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Aryan Brotherhood | ||
| Dømt for | Væpnet ran, væpnet ran, mord, mord, mord | ||
| Straffeutmåling | Livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse | ||
| Status | Døde i fengsel | ||
| Soningssted | ADX Florence (2005; 2019), San Quentin State Prison (1971; 1975), United States Penitentiary, Leavenworth (1977) | ||
Thomas Edward Silverstein (født 4. februar 1952 i Long Beach i California, død 11. mai 2019[1] i Florence i Colorado) var en amerikansk dømt drapsmann og leder av den nynazistiske fengselsgjengen Aryan Brotherhood. Han regnes som den fangen som har sonet lengst i isolat i amerikansk fengsel etter at han var isolert fra 1983 frem til sin død i 2019.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Silverstein ble i 1971 dømt for væpnet ran og sendt til maksimum-sikkerhetsfengselet San Quentin i California, der han satt i fire år før han ble løslatt på prøve. Han ble ikke lenge etter tatt for væpnet ran sammen med sin far og hans fetter. Silverstein ble dømt til 15 års fengsel og ble sendt til soning i medium-sikkerhetsfengselet Leavenworth i Kansas.
I tiden i Leavenworth knyttet han bånd til fengselsgjengen Aryan Brotherhood, som han senere ble leder av.
I 1980 ble Siverstein dømt for drapet på Danny Atwell etter at Atwell skal ha nektet å smugle heroin innad i fengselet for ham. Silverstein nektet for drapet, men han ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse og overført til det da høy-sikkerhetsfengselet Marion i Illinois. I 1985 ble livstidsdommen omgjort da at det viste seg fengsels-informantene hadde begått mened.
I 1981 ble han dømt for drapet på Robert Chappelle, et medlem av den rivaliserende fengselsgjengen D.C. Blacks, og han fikk enda en livstidsstaff. Mens Silversteins rettssak holdt på ble D.C. Blacks' gjengleder Raymond «Cadillac» Smith overført fra et annet fengsel. Han begynte med en gang å forsøke å drepe Silverstein.[2] «I tried to tell Cadillac that I didn't kill Chappelle, but he didn't believe me and he bragged that he was going to kill me. […] Everyone knew what was going on and no one did anything to keep us apart. The guards wanted one of us to kill the other.»[3] Silverstein og et annet Aryan Brotherhood-medlem drepte Smith og paraderte liket frem og tilbake foran de andre innsatte.[4] Silverstein ble idømt enda en livstidsdom for drapet.
I 1983, på vei tilbake til cellen fra en dusj, stakk Silvestein ned og drepte fengselsbetjenten Merle Clutts.[5] Han hevdet drapet var hevn for Clutts sin gjentatte trakassering, blant annet skal han ha ødelagt noen av Silversteins malerier.[3][2] Silverstein ble overført til medium-sikkerhetsfengselet Atlanta. Etter fengselsopprøret i 1987 ble han sendt tilbake til Leavenworth der han tilbrakte 18 år. I 2005 ble Leaverworth nedgradert til et medium-sikkerhetsfengsel og han ble overført til supermax-fengselet ADX Florence i Colorado.
Død[rediger | rediger kilde]
Silverstein døde 11. mai 2019 i fengselet ADX Florence av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon.[6] Han ble 67 år gammel og tilbrakte mer enn halvparten av livet i fengsel. De siste 36 årene satt han i isolat, noe som gjør ham til den fangen som har sittet lengst i isolasjon i amerikansk rettshistorie.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Colorado inmate with longest solitary confinement in federal prison dies in Lakewood». The Denver Post (engelsk). 23. mai 2019. Besøkt 30. oktober 2020. «Thomas Silverstein, convicted of killing two inmates and a prison guard, died at St. Anthony Hospital»
- ^ a b Alan Pendergast (16. august 2007). «The Caged Life». Westword (engelsk). Besøkt 3. juni 2019.
- ^ a b Pete Earley (1992). The Hot House: Life Inside Leavenworth Prison (engelsk). New York: Bantam Books. ISBN 9780553075731. LCCN 91025400.
- ^ Justin Peters (23. november 2013). «How a 1983 Murder Created America’s Terrible Supermax-Prison Culture». Slate (engelsk). Besøkt 3. juni 2019.
- ^ «America's most dangerous prisoner?». BBC News (engelsk). 10. august 2001. Besøkt 3. juni 2019.
- ^ Matias Ytterstad (3. juni 2019). «Han var en av USAs farligste. Nå er han død». Dagbladet. Besøkt 3. juni 2019.