Theravāda abhidhamma
Theravāda abhidhamma er en skolastisk systematisering av theravādaskolens forståelse av de høyeste buddhistiske lærdommer (abhidhamma). Disse lærdommer føres tradisjonelt tilbake til Buddha, men moderne forskere daterer tekstene i abhidhamma piṭaka til det 3. århundre f.Kr.[1][2] Theravāda anser seg selv som vibhajjavāda ("læren av analyser"), som reflekterer den analytiske (vibhajjati) metode som ble brukt av Buddha og tidlige buddhister for å utforske naturen til en person og andre fenomener.[3]
Ifølge Bhikkhu Bodhi, en moderne lærd innenfor theravāda, er abhidhamma piṭaka "samtidig en filosofi, en psykologi og en etikk, som alt sammen er integrert innenfor rammeverket av et program for frigjøring."[4]
Det er tre forskjellige lag av tekst i Abhidhamma-litteraturen. De tidligste verkene finnes i palikanonen. Deretter følger eksegesene som ble forfattet på Sri Lanka i det 5. århundre. Til slutt følger senere underkommentarer som ble forfattet i historiske perioder.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ "Abhidhamma Pitaka." Encyclopædia Britannica. Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica, 2008.
- ^ Skilling, Peter. “Scriptural Authenticity and the Śrāvaka Schools: An Essay towards an Indian Perspective.” The Eastern Buddhist, vol. 41, no. 2, 2010, pp. 1–47. JSTOR, www.jstor.org/stable/44362554. Accessed 25 Feb. 2020.
- ^ Sujato, Bhante (2012), Sects & Sectarianism: The Origins of Buddhist Schools, pp. 108–109. ISBN 9781921842085
- ^ Bodhi (2000), p. 3.