Theodore Judah
Theodore Judah | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1826[1][2] Bridgeport | ||
Død | 2. nov. 1863[1][2] (37 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør, oppfinner, jernbaneingeniør | ||
Utdannet ved | Rensselaer Polytechnic Institute | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Federal Street Cemetery | ||
Theodore Dehone Judah (født 4. mars 1826 i Bridgeport, død 2. november 1863 i New York) var en amerikansk jernbaneingeniør, og en sentral person i prosessen med promotering, design og byggingen av den første transkontinentale jernbanen, den transamerikanske jernbanen. Judah fant investorene til det som skulle bli Central Pacific Railroad (CPRR). Som ingeniør gjennomførte Judah mye av forundersøkelsene for å finne den beste ruten over fjellkjeden Sierra Nevada.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og utdanning
[rediger | rediger kilde]Theodore Judah ble født i 1826 i Bridgeport, Connecticut, og var sønn av en episkopal geistlig ansatt. Etter at familien flyttet til Troy, og studerte ved Rensselaer Polytechnic Institute.
Den 10. mai 1847, i en av alder av 21 år, giftet Judah seg med Anna Pierce.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter å ha jobbet på en rekke jernbaneprosjekter i det nordøstlige USA, ble Judah ansatt som sjefsingeniør for Sacramento Valley Railroad i California. Det skulle stå for den første jernbaneutbyggingen vest for Mississippi. I løpet av 1850-årene ble Judah kjent som «Crazy Judah» («Gale-Judah») for hans idé om å bygge en jernbane gjennom og over fjellkjeden Sierra Nevada, et prosjekt som på den tiden ble ansett som umulig.
- CPRR
Som sjefsingeniør i Central Pacific Railroad, sto Judah for forundersøkelsene for traseen over fjellkjeden, hvor jernbanen skulle bygges i løpet av 1860-årene. Judah mislykkes i å finne investorer for prosjektet i San Francisco, men lyktes i å få signert en avtale med fire kjøpmenn i Sacramento, kjent som «Big Four» («De fire store»): Leland Stanford, Collis Potter Huntington, Mark Hopkins Jr. og Charles Crocker. De sto for finansieringen og byggingen av jernbanen.
Med «Big Four» i ryggen bedrev Judah lobbyvirksomhet I Washington, D.C. for føderal godkjenning og statlig finansiering av en transkontinental jernbane. Judah bidro med å få gjennom Pacific Railroad Acts av 1862, som autoriserte byggingen av den transamerikanske jernbanen. Etter at loven hadde gått gjennom, ble Judah satt på sidelinjen av «Big Four», og Crocker ble satt til å bygge jernbanen. Byggingen var gjennomført i 1869, med praktisk talt hele jernbanen lagt etter Judahs planlagte trasé.
Død
[rediger | rediger kilde]Judah døde 2. november 1863 av gulfeber. Judah hadde pådratt seg sykdommen i Panama under en reise til New York sammen med sin ektefelle, sannsynligvis da de krysset Panamaeidet. Judah skulle til New York for å forsøke å finne alternativ finaniering, slik at «Big Four» kunne kjøpes ut.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Historikerne er delte i vurderingen av Judahs ettermæle, men det er enighet om at Judah hadde visjoner og en optimisme som bidro til en popularitet rundt planen om en transamerikansk jernbane, samt at han overbeviste «Big Four» i forhold til finansieringen, og hadde en sentral rolle da Pacific Railroad Act ble godkjent av kongressen i 1862.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The First Transcontinental Railroad, av John Debo Galloway, C. E., fra Central Pacific Railroad museum (en)