Theodore Hook
| Theodore Hook | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. sep. 1788[1][2][3][4] London | ||
| Død | 24. aug. 1841[1][2][3][4] (52 år) Fulham[4] | ||
| Beskjeftigelse | skribent,[5][6] journalist, romanforfatter | ||
| Utdannet ved | St Mary Hall, Harrow School |
||
| Ektefelle | Mary Anne Doughty[7] |
||
| Far | James Hook |
||
| Barn | 6 oppføringer
William Hook, Mary Hook, Clara Hook, Emily Hook, Frederick Augustus Hook, Louisa Hook
|
||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801) |
||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk[8] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Society of Antiquaries |
||
Theodore Edward Hook (født 22. september 1788, død 24. august 1841) var en engelsk romanforfatter og komponist, og for en kort tid også offentlig tjenestemann på Mauritius. Han er kjent for sine for sine spøk og pek, særlig «Berners Street-spøken» i 1810.
Han tilbrakte et år ved skolen i Harrow og ble immatrikulert ved Universitetet i Oxford, men han bodde aldri ved universitet. hans far var fornøyd med sønnens musikalske dyktighet, og 16 år gammel, i samsvar med sin far, fikk han en dramatisk suksess med The Soldier's Return, en komisk opera, og fulgte den opp med rekke andre populære oppsetninger sammen med John Liston og Charles Mathews, inkludert Teleki.
Hook ble en levemann og herre på byen, og ikke minst en spøkefugl, best kjent for «Berners Street-spøken» i 1810 da han arrangerte for mange handelsmenn, og kjente figurer som Lord Mayor of London, guvernøren av Bank of England, formannen i Det britiske ostindiske kompani og hertugen av Gloucester, til å besøke fru Tottenham ved 54 Berners Street, kun for at han selv skulle vinne et veddemål om at han kunne omforme et hvilket som helst hus i London til det mest omtalte adresse i løpet av en uke.
Hook trådte fram allerede i 1805 som forfatter, og vant tidlig prinsregent Georgs gunst. Han ble i 1812 tildelt skattmestermebetet på Mauritius, men på grunn av underslag begått av en underordnet tjenestemann, fikk han underslag i kassen, og ble dømt til å erstatte den engelske kronens tap på 12 000 pund. Under saksutredningen var han redaktør for det ultratoryistiske tidsskriftet John Bull. Etter at rettssaken var over, satt han en tid i gjeldsarrest.
Hook ga ut romanene Sayings and Doings (1824–28), Maxwell (1830), The Parson’s Daughter (1833), Love and Pride (1833), Jack Brag (1837), Births, Deaths and Marriages (1839) och Cousin Geoffrey, the Old Bachelor (1840). I 1836 overtok han redaksjonen av New Monthly Magazine, hvor han skrev Gilbert Gurney og Gurney Married.
Han giftet seg aldri, men bodde sammen med Mary Anne Doughty og hadde seks barn sammen med henne.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Theodore Edward Hook, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodore-Edward-Hook, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6v69t00, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/library/bios/
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb10549254h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 10549254h.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Barham, Richard Harris (1877): Life and Remains of Hook, 3. utg.
- Lockhart, John Gibson (Mai 1843): «Review of Peregrine Bunce» i: Quarterly Review, s. 53-108. Inneholder en bigrafisk skisse av Hook
- Dunn, Bill Newton (1996): The Man Who Was John Bull, Allendale Publishing, 29 Old Palace Lane, Richmond TW9 1PQ, GB
- Harper, Graeme (2004): «Hook, Theodore Edward (1788–1841)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press