Teodor II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Teodor II
Theodorus II
Emblem of the Papacy SE.svg
Født840[1]
Konstantinopel
DødDesember 897
Roma
Gravlagt PeterskirkenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, geistlig, katolsk prestRediger på Wikidata
DåpsnavnTheodorus
InnsattDesember 897
SaligkåretIkke saligkåret
HelligkåretIkke helligkåret
FestdagIngen
ForgjengerRomanus
EtterfølgerJohannes IX

Teodor II (født ca 840 kanskje i Roma, død i desember 897 i Roma) var pave i 20 dager i desember 897 frem til sin død. Hans tid var i en periode med partipolitiske stridigheder i den katolske kirke, som var preget av tidens føydale vold og uorden i Italia. Hqans viktigste embedshandling var å annullere kadaversynoden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Theodor var sønn til en mann ved navn Fotinus; det hevdes at dette var selveste patriarken i Konstantinopel.Han ble ordinert til prest av pave Stefan V. Broren Teodosius var biskop.[2][3]

Pave[rediger | rediger kilde]

Som sin forgjenger var Teodor tilhenger av Formosus. Noen historikere mener at Romanus var blitt avsatt fordi han ikke hadde handlet for å gjenopprette Formosus' ære raskt nok, selv om andre antyder at han ble fjernet av tilhengere av Stefan VI.

I løpet av de få dager han satt på pavestolen, rakk han å gjeninnsette prestene som pave Stefan VI hadde avsatt, beordre at deres fremtvungne avskjedsbegjæringer skulle brennes, og erklærte Formosus' forordninger for gyldige. Sistnevnte paves levninger var blitt kastet i Tiberen av pave Stefan VI etter den såkalte kadaversynoden, men pave Teodor lot ham begraves igjen i Peterskirken.

Under kadaversynoden ble Formosus (død 896) gravd opp åtte måneder etter sin død, et skjelett iført en muggen strieskjorte, og ble kledd i prestedrakt og satt på tronen i rådssalen. Så gikk man i gang med en rettssak mot ham. Kardinalene skrek sine anklager mot ham, mens en diakon svarte på anklagene. Han ble kjent skyldig, og alle hans forordninger annullert. Tre fingre ble kuttet av ham, og han ble først kastet i en grav, siden i Tiberen.

Fra hans samtidige Frodoard finnes det opplysninger om at pave Teodor II var godt likt i presteskapet, at han selv skulle ha vært fredselskende, fredelig, måteholden, from og en velgjører for de fattige.

Dødsårsaken til pave Teodor er ikke kjent.[3] Dermed har noen forfattere, som for eksempel Wendy Reardon[4] fremholdt muligheten for at dødsfallet ikke var naturlig.[5] Horace Kinder Mann gir en alternativ hypotese i sin pavehistorie; at det er mulig at man med vilje ved visse anledninger valgte til pave folk som var gamle eller syke - at man ikke ønsket seg noe langvarig pontifikat.[2] Pave Teodor ble begravet i Peterskirken, men hans gravmæle gikk tapt i forbindelse med rivingen forut for med byggingen av den nye Peterskirken flere århundrer etter .[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Catholic-Hierarchy.org, 11. jun. 2020, http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bteodoro.html
  2. ^ a b Mann (1902), pp. 88–90.
  3. ^ a b Kelly, Walsh (2010), p. 115.
  4. ^ a b Reardon (2004), s. 68.
  5. ^ "The 115th Pope", Spirituality.org, Diocese of Bridgeport

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Romanus
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Johannes IX