Teodor II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Teodor II
Theodorus II
Emblem of the Papacy SE.svg
Født840
Roma
DødDesember 897
Roma
Gravlagt Peterskirken
Beskjeftigelse Politiker, geistlig, katolsk prest
DåpsnavnTheodorus
InnsattDesember 897
SaligkåretIkke saligkåret
HelligkåretIkke helligkåret
FestdagIngen
ForgjengerRomanus
EtterfølgerJohannes IX

Teodor II (født ca 840 kanskje i Roma, død i desember 897 i Roma) var pave i 20 dager i desember 897 frem til sin død. Hans tid var i en periode med partipolitiske stridigheder i den katolske kirke, som var preget av tidens føydale vold og uorden i Italia. Hqans viktigste embedshandling var å annullere kadaversynoden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Theodor var sønn til en mann ved navn Fotinus; det hevdes at dette var selveste patriarken i Konstantinopel.Han ble ordinert til prest av pave Stefan V. Broren Teodosius var biskop.[1][2]

Pave[rediger | rediger kilde]

Som sin forgjenger pave Romanus var Teodor en tilhenger av pave Formosus. Hoen historikere men er at grunnen til at pave Romanus hvar blitt avsatt, var at han ikke skred til verket raskt nok for å gjennopprette Formosus' ære, skjønt andre mener at han ble fjernet av tilhenghere av pave Stefan VI.

I løpet av de få dager han satt på pavestolen, rakk han å gjeninnsette de prester som pave Stefan VI hadde avsatt, beordre at deres fremtvungne avskjedsanbegjæringer skulle brennes, og erklærte Formosus' forordninger for gyldige. Sistnente paves levninger var blitt kastet i Tiberen av pave Stefan VI etter den såkalte kadaversynoden, men pave Teodor lot ham begraves igjen i Peterskirken.

Denne kadaversynoden hadde vært noe av det merkeligste som er skjedd i pavehistorien: Formosus (død 896) ble gravd opp åtte måneder etter sin død, et skjelett iført en muggen strieskjorte, og ble kledd i prestedrakt og satt på tronen i rådssalen. Så gikk man i gang med en rettssak mot ham. Kardinalene skrek sine anklager mot ham, mens en diakon svarte på anklagene. Han ble kjent skyldig, og alle hans forordninger annullert. Tre fingre ble kuttet av ham, og han ble først kastet i en grav, siden ble han kastet i Tiberen.

Av hans samtidige Frodoard finnes det opplysninger om at pave Teodor II var godt likt i presteskapet, at han selv skulle ha vært fredselskende og fredelig til sinnelag, og måteholden, from og en velgjører mot de fattige.

Dødsårsaken til pave Teodor er ikke kjent.[2] Dermed har noen forfattere, som for eksempel Wendy Reardon[3] fremholdt muligheten for at dødsfallet ikke var naturlig.[4] Horace Kinder Mann gir en alternativ hypotese i sin pavehistorie; at det er mulig at man med vilje ved visse anledninger valgte til pave folk som var gamle eller syke - at man ikke ønsket seg noe langvarig pontifikat.[1] Pave Teodor ble begravet i Peterskirken, men hans gravmæle gikk tapt i forbindelse med rivingen forut for med byggingen av den nye Peterskirken flere århundrer etter .[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mann (1902), pp. 88–90.
  2. ^ a b Kelly, Walsh (2010), p. 115.
  3. ^ a b Reardon (2004), s. 68.
  4. ^ "The 115th Pope", Spirituality.org, Diocese of Bridgeport

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Romanus
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Johannes IX