Tennstål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tennstål

Tennstål, auermetall eller ferrocerium er en type ildstål der metallet ikke er stål, men en legering bestående av jern og opptil 65 % tilsetningsmetaller, særlig cerium, og som brukes til å gjøre opp ild.[1] Slike legeringer kalles også auermetall, etter oppdageren Carl Auer von Welsbeach som først utviklet en legering av jern og opptil 20 % av metallet cerium.[2] Andre tilsettningsstoffer som brukes i moderne ildstål for å regulere sprøhet, og derved mengden gnister som produseres, er jernoksider, lantan, neodymium, praseodymium og magnesium.

Det kan enkelt forklares som flint og stål, der en spesielt hardt herdet stålplate brukes som flinten, og en stang med tennstål-legeringen brukes som stål. Tennstål er mye mer effektivt enn det gamle ildstålet da den gir gnister med temperatur på 1650 °C.[3] I motsetning til fyrstikker og lightere, påvirkes ikke tennstål av vann, vind eller minustemperatur.[4]

Tennstål er kjent som det beste fyrtøy til utendørs bruk under vanskelige forhold, og brukes av overlevelses-instruktører og villmarksfolk over hele verden. Den såkalte «flinten», eller «lighterbronsen» som produserer gnisten i moderne lightere er et ildstål, gjerne en legering av jern og 20% jernoksid og 2% magnesiumoksid. Den produserer gnister med temperaturer helt opp til 1650 °C, mye varmere enn det som er mulig med tradisjonelle ildstål.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Metalllurgisk ordbok». Norsk stålforbund. 2002. Besøkt 23. april 2013. 
  2. ^ Erfindungen rund um die Gasbeleuchtung
  3. ^ a b Cerium flint rod product description
  4. ^ Villmarksliv – Test av tennstål