Tenerife-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tenerife-ulykken
Kollisjon på rullebanen
ÅrsakPilotfeil, tett tåke, kommunikasjonsfeil
UlykkesstedTenerife lufthavn, Tenerife, Kanariøyene, Spania
Dato27. mars 1977
LandSpania
Omkomne (totalt)583
Skadde (totalt)61
Overlevende (totalt)61
Luftfartøy 1
Et Pan Am-fly likt det som var involvert.
FlytypeBoeing 747-100, Boeing 747-200
NavnClipper Victor
OperatørKLM Royal Dutch Airlines
Tok av fraLos Angeles internasjonale lufthavn, Schiphol lufthavn
MellomlandingJohn F. Kennedy internasjonale lufthavn, New York, USA
Bestemmelses-
sted
Gran Canaria internasjonale lufthavn
Passasjerer380
Mannskap16
Omkomne583
Skadde61
Overlevende61
Luftfartøy 2
KLM-flyet involvert i ulykken.
TypeBoeing 747-206B
NavnRijn
OperatørKLM Royal Dutch Airlines
Registrerings-
nummer
PH-BUF
Tok av fraSchiphol lufthavn, Amsterdam, Nederland
Bestemmelses-
sted
Gran Canaria internasjonale lufthavn, Kanariøyene, Spania
Passasjerer234
Mannskap14
Omkomne248
Skadde0
Overlevende0
Kart
Tenerife-ulykken
28°28′54″N 16°20′18″V

Tenerife-ulykken 27. mars 1977 var en kollisjon mellom to Boeing 747 jumbojetfly på rullebanen på Los Rodeos-flyplassen på Tenerife i Kanariøyene. Til sammen 583 mennesker omkom i ulykken, noe som gjør den til tidenes dødeligste flyulykke.

Etterforskningen viste at det ene flyet hadde misforstått en melding fra kontrolltårnet og startet avgangen før rullebanen var klar. De to flyene så ikke hverandre på grunn av tett tåke.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pan Am Flight 1736 var på vei fra New York. Det var et Boeing 747-100-fly med registrering N736PA og navn «Clipper Victor». Flyet var den første Boeing 747-maskinen til å bli satt i kommersiell tjeneste. Piloten var Victor Grubbs.

KLM Flight 4805 var på vei fra Amsterdam. Flyet var en Boeing 747-200 med registrering PH-BUF og navn «Rijn». Kapteinen var den erfarne piloten Jacob Veldhuyzen van Zanten.

Begge flyene var på vei til Las Palmas, men terrorister som ønsket uavhengighet for Kanariøyene hadde sprengt en bombe der. De truet med å sprenge flere på Las Palmas-flyplassen, noe som hadde tvunget den til å stenge. Flyene som skulle lande ved Las Palmas ble omdirigert til den lille Los Rodeos-flyplassen på Tenerife.

Los Rodeos var ikke utstyrt for å ta imot så mange fly, og flere fly måtte parkeres på taksebanen ved siden av rullebanen. Fly som skulle til rullebanen var derfor nødt til å takse på selve rullebanen.

Avgang[rediger | rediger kilde]

Etter hvert ble det klart at bombetrusselen var falsk og at Las Palmas kunne gjenåpnes og flyene gjøre seg klare til avgang igjen. KLM-flyet fylte drivstoff før det satte av gårde mot enden av rullebanen for å snu 180 grader og gjøre seg klar til avgang, mens Pan Am-flyet fulgte etter på rullebanen.

Imens hadde tåke drevet inn over Los Rodeos, og redusert sikten betydelig, noe som gjorde det umulig for de to flyene å se hverandre. Flyplassen manglet også bakkeradar. Pan Am-flyet var beordret til å svinge av rullebanen og inn på taksebanen ved avgang C3, men siden dette innebar en 135 graders sving, nesten umulig for en stor Boeing 747, antok Pan Am-mannskapet at de skulle svinge av ved den mer naturlige C4-avgangen.

KLM-flyet hadde nå svingt rundt og ventet på avgangstillatelse. De fikk tillatelse til å følge oppsatt rute etter avgang, men hadde ikke fått avgangstillatelse ennå. Imidlertid ble dette tolket feil, og co-piloten ga beskjed om at de skulle ta av. Flygelederen ba da KLM-flyet om å vente, men meldingen til KLM-flyet ble forpurret av en melding som Pan Am-flyet sendte samtidig. Flygelederen ba Pan Am-flyet om å vike fra rullebanen, og flymaskinisten i førerkabinen på KLM-flyet ble bekymret for at rullebanen ikke var klar. Imidlertid ble denne advarselen satt til side av kaptein van Zanten som iverksatte avgang.

Kollisjon[rediger | rediger kilde]

Fra Pan Am-flyet så man lysene på KLM-flyet omtrent 9,5 sekunder før sammenstøtet, og de gjorde et fortvilet forsøk på å få flyet sitt av rullebanen.[1] KLM-pilotene innså også sin fryktelige feiltakelse og forsøkte å få flyet opp i luften med en gang, så brått at halen på flyet skrapte i bakken over en lengde på 20 meter.

Det var imidlertid for sent, og nederste del av KLM-flyet kolliderte med taket av Pan Am-flyet like foran vingen. KLM-flyet styrtet 150 meter lenger borte og skled nedover rullebanen. Ingen av de 234 passasjerene eller mannskapet på 14 om bord i KLM-flyet overlevde. Pan Am-flyet tok fyr, og de fleste passasjerene omkom. Av de 396 personene om bord (375 passasjerer, mannskap på 21) overlevde kun 61, 54 passasjerer og syv besetningsmedlemmer, blant disse de tre i førerkabinen.

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

En samarbeidsgruppe på 70 personer fra USA, Nederland og Spania satte i gang en etterforskning av ulykken. Fra taleregistratoren ble det klart at KLM-kapteinen hadde vært overbevist om at han hadde avgangstillatelse. Meldingene fra kontrolltårnet og Pan Am-flyet inntraff samtidig og forpurring av meldingene bidro til denne misforståelsen.

Som resultat av ulykken ble det hierarkiske systemet i førerkabinen tonet ned, med større krav om enighet om situasjonen blant de om bord. Det ble i tillegg lagt ned et betydelig arbeid i utviklingen av bedre evakueringsrutiner, og det ble også introdusert et radiosystem hvor frekvensene ikke «lammer» hverandre slik at miskommunikasjon ikke kan oppstå ved at to parter snakker samtidig.

Etter ulykken ble det bygget en ny flyplass på sørsiden av Tenerife som var mindre utsatt for tåke. Los Rodeos brukes fortsatt som lokalflyplass.

Flyene[rediger | rediger kilde]

Begge flyene var Boeing 747-maskiner som fløy for selskapene Pan American World Airways og KLM.

Pan Am-flyet[rediger | rediger kilde]

Pan Am-flyet var en Boeing 747-121-maskin registrert N736PA med serienummer 19543 operert av Pan American World Airways som Flight 1736.[1] Flyet fløy første gang julaften 1969, og var dermed syv år og tre måneder gammelt. Det hadde fløyet totalt 25 725 timer, fordelt på 7 195 flyvninger (regnet frem til mellomlandingen 27. mars 1977 på JFK lufthavn)[1]. Flyet hadde 396 personer om bord, hvorav 335 omkom. Det var dette flyet som takset, og krysset rullebanen.[2]

Kaptein var Victor F. Grubbs (født 18. mai 1920) fra USA. Han hadde totalt 21 043 flytimer, 564 timer i 747, og omtrent 54 timer siste 30 dager før ulykken.[1]

Andrepiloten var Robert L. Bragg (født 14. september 1937). Han hadde totalt 10 800 flytimer, 2796 i 747. Både kaptein Grubbs og andrepilot Bragg var sertifisert for Boeing 747 og 707.[1]

Flymaskinisten var George W. Warns (født 12. desember 1930). Han hadde totalt 15 210 flytimer, 559 i 747.[1]

KLM-flyet[rediger | rediger kilde]

KLM-flyet var en Boeing 747-206B-maskin registrert PH-BUF[3] med serienummer 20400. Den fløy første gang 14. juli 1971, og var dermed fem år og syv måneder. Maskinen hadde vært i lufta i 21 195 timer, på 5202 flyvninger. Det var 248 personer om bord; alle omkom.[4]

Kapteinen var Jacob Veldhuyzen van Zanten, en kjent og svært erfaren pilot for KLM. Han hadde hatt kommersielt flysertifikat siden 18. april 1950, og var sertifisert til å fly 747 siden 21. januar 1971, en sertifisering som skulle vare til 16. juni 1977. Han hadde totalt 11 700 timer i lufta, med 1545 timer i 747.[1]

Andrepilot var Klass Meurs (14. februar 1935) fra Nederland. Han fikk kommersielt flysertifikat 2. mars 1950, og var godkjent på 747 siden 19. januar 1977. Han hadde totalt 9 200 timer flytid, og bare 95 timer i 747.[1]

Flymaskinisten var Willem Schreuder (født 30. august 1928), også fra Nederland. Han fikk maskinistsertifisering på B747 22. april 1975 og hadde fløyet 543 timer, totalt 17 031.[1]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i «Endelig havarirapport» (PDF). Besøkt 18. mars 2016. 
  2. ^ «Accident description». Aviation Safety Network. Besøkt 13. april 2015. 
  3. ^ «Special Documents». Project-Tenerife. Besøkt 13. april 2015. 
  4. ^ «Accident description». Aviation Safety Network. Besøkt 13. april 2015. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]