Teletskojesjøen
| Teletskojesjøen | |||
|---|---|---|---|
| Altyn-Köl Теле́цкое о́зеро | |||
 | |||
| Land | Russland | ||
| Føderasjonssubjekt | Republikken Altaj | ||
| Areal | 223 km²[1] | ||
| Høyde | 436 moh.[2] | ||
| Lengde | 78 km | ||
| Bredde | 5,2 km | ||
| Dybde | 325 m (maks)[2] 174 m (snitt)[2] | ||
| Nedbørfelt | 19 500 km²[1] | ||
| Vassdrag | Ob | ||
| Tilløp | Tsjulysjman | ||
| Utløp | Bija | ||
| Posisjon | |||
 Teletskojesjøen 51°31′45″N 87°42′53″Ø | |||
Teletskojesjøen (russisk: Теле́цкое о́зеро, altaisk: Алтын Кӧл – «Gullsjøen») er den største innsjøen i Altajfjellene og i republikken Altaj i Russland, og er del av verneområdet De gylne fjellene som står på UNESCOs verdensarvliste.[3]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Den avlange innsjøen ligger 436 meter over havet, mellom fjellryggene Korbu (Корбу) og Altyntu (Алтынту) og er hele 77,7 kilometer lang med en gjennomsnittlig bredde på 2–3 kilometer og en største bredde på 5,2 kilometer.[2] Til tross for et areal på bare 223 km², rommer den dype innsjøen 40 km³ vann.[4] Den har en gjennomsnittlig dybde på 174 meter og en maksimal dybde på 325 meter, og er med det den tredje dypeste innsjøen i Russland etter Bajkalsjøen (1741 m) og Det kaspiske hav (980 m).
Av omtrent 70 elver og 150 bekker som løper ut i Teletskojesjøen er elva Tsjulysjman den største, og omtrent 70% av innsjøens vann kommer fra denne elva som munner ut i innsjøens sørøstlige del. Innsjøens utløp er i nordvest, til elva Bija, som senere løper sammen med Katun og danner elva Ob, en av Sibirs største elver.
Bruk av innsjøen[rediger | rediger kilde]
Innsjøen er rik på fisk, blant annet laksefisken taimen (Hucho taimen), harrer (Thymallus), siker (Coregonus) og abbor (Perca fluviatilis). Enkelte av de totalt 16 fiskeslagene som finnes i innsjøen er endemiske.[4]
Det finnes tre bosetninger rundt innsjøen: Logatsj (Иогач) med omtrent 1300 innbyggere, Artybasj (Артыбаш) med omtrent 500 innbyggere, og Jajlju (Яйлю) med omtrent 250 innbyggere. Innsjøen er et populært feriemål, og det antas at 70–100 tusen mennesker besøker innsjøen årlig.[4]
Klima[rediger | rediger kilde]
I sju av årets kaldeste tolv måneder holder vannet stort sett under 4 °C. Hvert år fryser den nordlige delen av innsjøen til i flere måneder om vinteren, mens hele innsjøen fryser til i gjennomsnitt omtrent hvert tredje år. I slutten av juli kan temperaturen i den øverste delen av vannet stige til 17-20 °C.[4]
[rediger | rediger kilde]
På altaisk heter innsjeøn Gullsjøen (Алтын Кӧл). Altaifolket har en gammel legende om opphavet til dette navnet. Ifølge legenden hendte det en gang at gudene ble sinte på Altaifolket. Da forsvant dyrene fra skogene, fisken fra elvene, og mange av innsjøene tørket ut. Folk slapp opp for mat og hungersnøden kom til Altaj. Etterhvert var det bare en rik mann som ikke lenger sultet, men en dag slapp også han opp for mat. Da tok han med seg en gullbarre formet som et hestehode for å kjøpe mat for. Han reiste rundt i hele Altaj, men ingen steder var det mat, og der det var litt mat var det ingen som ville bytte den mot den uspiselige gullbarren. I fortvilelse endte mannen med å hive gullbaren i innsjøen, før han selv hoppet etter.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
-
Eksursjonsbåten Vostok foran Artybasj -
Én av grottene rundt innsjøen -
Isbading -
Logatsj -
Sørsida
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Озеро Телецкое (Алтын-Куль)». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 31. august 2015.
- ^ a b c «Телецкое озеро». Store sovjetiske encyklopedi. Besøkt 31. august 2015.
- ^ «Golden Mountains of Altai». UNESCO. Besøkt 20. august 2011.
- ^ a b c d Butorin, A.; Yashina, T. (2009). Golden Mountains of Altai : World Heritage Property (PDF) (rus / eng). Moskva: Natural Heritage Protection Fund. ISBN 5-88236-091-9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Teletskoye Lake – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
