Tan Zhenlin
| Tan Zhenlin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. apr. 1902 You | ||
| Død | 30. sep. 1983 (81 år) Beijing[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Tan Zhenlin (kinesisk: 谭震林, pinyin: Tán Zhènlín, født 24. april 1902 i fylket You i provinsen Hunan i Kina[2], død 30. september 1983 i Beijing) var en kinesisk militær og politiker. Han satt i Sentralkomiteen for Kinas kommunistiske parti 1956-1982.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Det store spranget[rediger | rediger kilde]
Under Det store spranget-kampanjen var han vesentlig delaktig i å sette igjennom de ærgjerrige produsjonsmalene. Våren truet han for eksempel lederen av provinsen Hunan, Zhou Yhiaozhou, med å innordne han som «høyreavviker» i tilfelle han ikke tilpasset seg de forventede innhøstningsmålene.[3] Hvis man meldte at man hadde «innfridd», utløste dette også et innleveringskrav til sentralt hold, som så skulle kunne disponere det (for eksempel eksportere). Slik var påstått normoppfyllelse med på å utarme områder og i verste fall utløse hungersnød der, i tilfelle produksjonen ble overrapportert.
Kulturrevolusjonen og etterpå[rediger | rediger kilde]
Han var en av marskalkene (og vise regjeringssjef) som fordømte kulturrevolusjonen i februar 1967. Det oppgis at han fikk et vredesutbrudd og sagt til Zhou Enlai at han angret på at han ble med i kommunistpartiet og fulgte Mao. Likesom general Chen Yi og Nie Rongzhen fremførte han tidlig sterk kritikk mot den. Tan uttalte overfor en partilederforsamling at Kulturrevolusjonen var et forsøk på å utrense det kinesiske kommunistpartis gamle garde. Tan skal så ha sagt:
- «Jeg har gjort tre feil i mitt liv. Jeg skulle ikke ha levet til i dag. Jeg aldri ha sluttet meg til revolusjonen med Mao. Jeg skulle aldri ha sluttet meg til kommunistpartiet».»[4]
Han ble så ettertrykkelig fordømt av Lin Biao som del av «februarmotstrømmen» og utrensket. Men etter Lin Biao selv gikk til grunne i 1971, forsøkte Mao å knytte ann til sine gamle kametater fra revolusjonstiden, og gjenoppreiste Tans politiske posisjon. I 1975 ble Tan utnevnt til en av viseformennene i Den nasjonale folkekongress.
Tan Zhenlin var medlem av det 8. politbyrå for kommunistpartiet og medlem av den 8. (1956–1969), den 10. (1973–1977), og den 11. (1977–1982) sentralkomite. Hav var viseformann for den 4. og 5. folkekongress (1975–1978, 1978–1983).[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tan Zhenlin
- ^ Frank Dikötter: Mao’s Great Famine. The History of China’s Most Devastating Catastrophe, 1958–1962. Bloomsbury, London 2010, ISBN 978-1-4088-1219-8, s. 35
- ^ «1967年谭震林当面反驳毛泽东：不该跟你干革命». Ifeng. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 5. mai 2016.
- ^ Tan Zhenlin