Talpiot
.jpg)
Talpiot (hebraisk תַּלְפִּיּוֹת ) er en forstadsnabolag sørøst i Jerusalem. Dette nabolaget vest i byen, sammen med nabolaget Rechavia, er fremfor alt kjent som en eksklusiv velstående forstad med viktige israelske tenkere, forskere, politikere og kulturarbeidere.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1921 presenterte Bauhaus-arkitekten og byplanleggeren Richard Kauffmann planer for en hageforstad for Jerusalem[1] som omfattet rundt 800 hus. Jødisk bosetting i området Talpiot begynte i 1922.
Navnet Talpiot er fra et vers i Høysangen: «Din hals er som Davids-tårnet, bygd til våpenhus.» (Høys 4,4). Ifølge rabbinske kilder viser Talpiot til Tempelet.[2]
Etter Hebronmassakren i 1929 ble de første bosetterne evakuert fra Talpiot, men senere vendte de tilbake.[3]
Da britene forlot Jerusalem i mai 1948, lanserte en Haganah-brigade Operation Kilshon («høygaffel») for å innta sikkerhetssoner som britene hadde behersket, for bedre å kunne forsvare Jerusalem fra angrrep fra den arabiske legion. Britenes tidligere leir i Talpiot, Allenbyleiren, var et av strategiske punkter som ble inntatt under operasjonen.[4]
På slutten av 1930-tallet var det en internatskole for barne- og ungdomsaliyah med tyske barn i Nord-Talpiot.]
Etter den israelsk-arabiske krig i 1948 grenset Talpiot først direkte mot Jordan, som annekterte Vestbredden og Øst-Jerusalem i 1950 som nye landsdeler. Etter Seksdagerskrigen i 1967 økte boligutviklingen og antall innbyggere på stedet, områder som tidligere var erklært av FN som ingenmannsland ble bebygd, og det ble også utviklet et industriområde.
Gravfunn[rediger | rediger kilde]
I 1980 ble den såkalte Talpiotgraven oppdaget, som ble omdiskutert heftig. En tolkning av en innskrift i funnet, eller en feiltolkning, var at her var blant annet beinene til «Jesus, sønn av Josef» (Yeshua bar Yehosef) blitt gravlagt.
I 1990 ble det funnet et gravsted fra det 1. århundre f.Kr. i Talpiot. Dette funnet er av noen forskere blitt antatt som mulig familiegrav for Kaifas-klanen.[5] Det ble også funnet andre gravplasser, noe som bidro til en mer detaljert analyse av gamle jødiske gravskikker.
Dødsulykke[rediger | rediger kilde]
Den 24. mai 2001, under en bryllupsfest med rundt 600 gjester, kollapset tredje etasje i en bygning (en tidligere fabrikkbygning som hadde blitt omgjort til en stor bryllupsmottakelseshall kalt «Versailles») i Talpiot. Det døde 23, og mer enn 300 ble skadet, noen alvorlig. Årsaken var en kombinasjon av designfeil, bestikkelser og feil gjort ved byggingen. Dette var til da den dødeligste katastrofe som ikke var våpenrelatert i Israel.[6][7]
Den amerikanske ambassade[rediger | rediger kilde]
President Donald Trump hadde allerede i sin valgkamp aktet å skulle flytte den amerikanske ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Den ble lagt til nabolaget Talpiot. Den 14. mai 2018 ble den nye amerikanske ambassade symbolsk høytidelig åpnet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ines Sonder: Gartenstädte für Erez Israel zionistische Stadtplanungsvisionen von Theodor Herzl bis Richard Kauffmann. Georg Olms Verlag, 2003, ISBN 3-487-12811-X. (books.google.com lest 6. desember 2008)
- ^ «Talpiot's tels and turrets: a look at my old neighborhood.(Israel)(Geographic overview) Industry & Business Article». Goliath.ecnext.com. 1. mai 2007. Arkivert fra originalen 15. juni 2011. Besøkt 11. oktober 2011.
- ^ War of Independence. In: Encyclopedia of Zionism and Israel. Herzl Press, McGraw Will, New York 1971, ISBN 0-07-079635-1, S. 1196.
- ^ War of Independence. In: Encyclopedia of Zionism and Israel. Herzl Press, McGraw Will, New York 1971, ISBN 0-07-079635-1, S. 1196.
- ^ James C. VanderKam: From Joshua to Caiaphas: High Priests after the Exile. Fortress Press u. a., Minneapolis 2004, S. 435–436.
- ^ 2001: Israel wedding party tragedy. BBC Online (englisch)
- ^ Ernest Goldberger: Die Seele Israels. 2004, S. 158 ff.