Tallforståelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Children in Laos have fun as they improve numeracy with "Number Bingo." They roll three dice, construct an equation from the numbers to produce a new number, then cover that number on the board, trying to get 4 in a row.

Tallforståelse (eller tallkyndighet, tallkunne) er evnen til å tenke med tall, og til å kunne bruke enkle tallbegreper.[1] Grunnleggende tallferdigheter består i å fatte fundamental matematikk så som de fire regnearter addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. For eksempel, hvis en forstår enkle ligninger som 2 + 2 = 4, så besitter en i det minste den mest grunnleggende tallforståelsen. Vesentlige deler ved tallforståelse er også tallfølelse, beregninger, måling, geometri, sannsynlighet og statistikk. En numerisk trent person kan forholde seg til og løse matematiske problemer som oppstår i livet.[2] Til sammenligning kan manglende tallkyndighet og regneferdigheter skape problemer i livet. Tallforståelse har innvirkning på yrkesvalg og karriereutvikling, skriftkunne og risikoforståelse. Lite utviklet tallforståelse forstyrrer oppfattelsen av fare og risiko og har på den måten innflytelse på beslutninger som vedrører helse og kan ha negativ innflytelse på økonomiske valg.[3][4] "Bedre utviklet tallkyndighet har blitt assosiert med redusert mottagelighet for framing effects, mindre innflytelse av ikkenumerisk informasjon så som sinnstilstand, og bedre følelse for forskjellige nivåer av numerisk risiko".[5]

Representasjon av tall[rediger | rediger kilde]

Evolusjonen har utstyrt menneskene med to forskjellige systemer for representasjon av tall (ikke formell matematikk).[6] Disse representasjonene tenkes ofte som medfødte[7] (Se Numerical cognition), som er de samme i forskjellige kulturer,[8] , felles for ulike arter, [9], og som ikke er et resultat av individuell læring eller kulturformidling. De er:

  1. Tilnærmet representasjon av numerisk størrelse, og
  2. Nøyaktig representasjon av antallet individuelle enheter.

Tilnærmet representasjon av numerisk størrelse medfører at vi kan estimere og forstå en størrelse i relative termer, om (an)tallet er stort (se Approximate number system). For eksempel, i et eksperiment viste man til voksne og til barn, tabeller med mange prikker.[6] Etter å ha observert dem for en kort stund, så kunne begge gruppene estimere tilnærmet antall prikker. Men, det viste seg at å skille differenser mellom store mengder av prikker var vanskeligere.[6]

Bruk av systemet for presis representasjon av små antall viser at folk er flinkere til å estimere mengder og vurdere forskjeller når tallene er relativt små (se Subitizing).[6] For eksempel, i et eksperiment ble småbarn presentert for to hauger med kjeks, en med to kjeks, den andre med tre. Eksperimentatoren dekket hver haug med en kopp. Når de fikk lov til å velge en kopp, valgte barna den med tre kjeks, siden barna oppfattet forskjellen.[6]

Begge systemene-tilnærmet representasjon av størrelse og nøyaktig representasjon av antall-har begrenset styrke. For eksempel, ingen av dem tillater representasjon av brøk eller negative tall. Mere komplekse representasjoner krever utdannelse og trening. Men, prestasjoner i skolematematikken korrelerer med et individs utillærte tilnærmede tallfølelse.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brooks, M (2010). «Are individual differences in numeracy unique from general mental ability? A closer look at a common measure of numeracy.». Individual Differences Research. 4. 8: 257–265. 
  2. ^ Statistics Canada. «Building on our Competencies: Canadian Results of the International Adult Literacy and Skills Survey» (PDF). Statistics Canada. s. 209. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011.  Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Kristopher Gerardi, Lorenz Goette og Stephan Meier (2013). «Numerical ability predicts mortgage default». PNAS. 110 (28): 11267–11271. doi:10.1073/pnas.1220568110. 
  4. ^ James Banks, Cormac O’Dea og Zoë Oldfield (2010). «Cognitive Function, Numeracy and Retirement Saving Trajectories». The Economic Journal. 120 (548): F381–F410. doi:10.1111/j.1468-0297.2010.02395.x. 
  5. ^ Joshua A. Weller Nathan F. Dieckmann Martin Tusler C. K. Mertz William J. Burns Ellen Peters (2013). «Development and Testing of an Abbreviated Numeracy Scale: A Rasch Analysis Approach». Behavioral Decision Making. 26 (2): 198–212. doi:10.1002/bdm.1751. 
  6. ^ a b c d e Lisa Feigenson, Stanislas Dehaene, Elizabeth Spelke (2004). «Core systems of number». LANGUAGE AND CONCEPTUAL DEVELOPMENT SERIES. 8 (7): 307–314. doi:10.1016/j.tics.2004.05.002.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. mai 2008. Besøkt 15. januar 2009. 
  7. ^ Véronique Izard, Coralie Sann, Elizabeth S. Spelke og Arlette Streri (2009). «Newborn infants perceive abstract numbers» (pdf). PNAS. 106 (25): 10382–10385. doi:10.1073/pnas.0812142106. 
  8. ^ STANISLAS DEHAENE, VÉRONIQUE IZARD, ELIZABETH SPELKE, PIERRE PICA (2008). «Log or Linear? Distinct Intuitions of the Number Scale in Western and Amazonian Indigene Cultures». Science. 320 (5880): 1217–1220. doi:10.1126/science.1156540. 
  9. ^ Andreas Nieder (2005). «Counting on neurons: the neurobiology of numerical competence». Nature Reviews Neuroscience. 6: 177–190. doi:10.1038/nrn1626. 
  10. ^ Justin Halberda, Michèle M. M. Mazzocco & Lisa Feigenson (2008). «Individual differences in non-verbal number acuity correlate with maths achievement». Nature. 455: 665–668. doi:10.1038/nature07246. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]