Diskusjon:Riksrett (USA)

Riksrett (USA) er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

--M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2020 kl. 19:58 (CET)

Riksrett (USA) har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 18, 2022.

Artikkeltittel

Det er vel ingen grunn til å ha en engelsk tittel her når vi har et veletablert norsk ord (riksrett), som også brukes i diskusjon av riksrett i USA på norsk. Jeg foreslår at denne flyttes til riksrett (USA). --Bjerrebæk (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 15:02 (CET)

@Bjerrebæk:Det tenkte i utgangspunktet jeg også. Men «Impeachment» er ikke selve riksretten, det er tiltalebeslutningen, altså «riksrettstiltalebeslutningen». Det er den det forhandles om i Representantenes hus. Riksretten holdes i Senatet. Så kunne man tenkt seg å bruke «riksrettstiltale», men jeg har valgt å bruke det som omdirigering. Jeg bygget da på at Wikipedia på de språk jeg kunne forstå brukte dette begrepet, og det gjør i og for seg også Store Norske Leksikon. Det er som alltid ingen vanntette skott her, men foreløpig er vektleggingen på den innledende runden, forhandlingene om det skal tas ut tiltale eller ikke. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 15:41 (CET)

Jeg ville tenke at det mest naturlige ville være at temaet for artikkelen forstås som hele riksrettsprosessen (riksrett i USA), der tiltaleprosedyren utgjør en (i USA veldig stor) del av dette temaet. Den engelske artikkelen Impeachment in the United States dekker også det de forstår som selve hovedforhandlingen (kapittelet «Senate: Trial») og resultatene av denne («Result of conviction: removal, and with an additional Senate vote, disqualification»), men det er behandlet kortere enn de innledende rundene, og når det gjelder hvor mye det er å si om de ulike delene av prosessen virker det som selve tiltalebeslutningen er det som naturlig vil dominere en artikkel om riksrett i USA. Slik den norske artikkelen står nå dekker den jo også egentlig hele prosessen, men mer kortfattet enn engelsk Wikipedia. Jeg synes det vil være bedre å ha én artikkel om riksrett i USA enn eventuelt å dele det opp på flere artikler om ulike ledd i prosessene, hvertfall så lenge artikkelen/artiklene ikke er blitt veldig lange.

Uansett hvordan man avgrenser temaet for artikkelen så synes jeg ikke det er noen grunn til å ikke ha en norsk artikkeltittel. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 15:56 (CET)

Det hadde vært fint om vi kunne utvikle flere artikler om temaet, for dette blir det mye snakk om fremover. Foreløpig er vi ihvertfall lengre kommet enn artikkelen på SNL, og det er jo noe!--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 16:12 (CET)

Sitat - disqualification...

Man efterlyser referanse til et sitat, og jeg formoder at det er sitatet om "disqualification". Hvis så, kan man sjekke opp "Article one of the US Constitution"; det står i listen over regler for det amerikanske senatet... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 7. des. 2019 kl. 16:22 (CET)

Jeg kunne bruke en av de referansene som allerede fantes, så det var fint. Takk for bidraget. Det krever en ekstra avstemning kan det virke som, men det går det også an å skrive inn. Mitt poeng er at «Wikipedia er et sted å begynne» (Jimmy Wales), og det er referansene som leder leseren videre. Der går vi utenpå alle andre!--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. des. 2019 kl. 16:44 (CET)

Delstatene

Det fremgår følgende av artikkelen på engelsk: «State legislatures can impeach state officials, including governors, in every State except Oregon.» Jeg antar det er riktig, men finner ikke at det er oppgitt noen kilde til opplysningen. Det som faktisk er på det rene er at riksrett forekommer også i delstatene. Jeg kan lite om delstatenes organisering. Dersom vi finner en kilde som kan vise en oversikt over riksrettene i delstatene ville det være fint. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 13:49 (CET)

Hvis man finner en pålitelig oversikt, kan vi linke til denne, men mitt hovedmoment her er rett og slett å påpeke at delstatenes systemer i utgangspunktet er individuelle for hver stat, og at man derfor vanskelig kan skrive en felles artikkel om dette... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 13:54 (CET)

Altså med mindre man finner en pålitelig kilde som viser fellestrekk i systemene; i så fall skulle man kunne få noe ut av materien selv som en enkelt artikkel (eller avsnitt i denne)... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 14:00 (CET)

Det kan nok tenkes at en artikkel om samtlige delstaters riksretter ville sprenge grensene for denne artikkelen. Jeg kan svært lite om delstatenes politiske system og spesialiteter. Det jeg mener er at tilføyelsen i artikkelen om at «Det bør forøvrig her påpekes at delstatenes riksretter ikke nødvendigvis alle fungerer på samme måte, da hver delstat har sin egen grunnlov for delstatens egne myndigheter og egne politiske system» inneholder påstander vi p.t. ikke har kilder til. Systemet vårt er at når vi kan vise til en kilde skriver vi det, når vi ikke har noen kilde, skriver vi ingenting. Vi har ingen kilde - til nå - som kan gi oss noe å videreformidle om dette. Og det er ingen selvsagte ting dette; hvorvidt forskjellene har sin årsak i ulike grunnlover eller annet, kan vi ikke si noe om. Men graver man dypt nok i amerikansk jus, vil jeg tro at slike opplysninger finnes, og ikke tror jeg man skal grave så dypt heller. Dette må vel være et yndet tema blant jusprofessorer! --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 14:07 (CET)

Eh, "kilden" for dette ligger i det enkle faktum at delstatene har egne grunnlover, vedtatt til ulike tider, oppdatert på ulike måter - kort og godt, at delstatene er individuelle. Dette er så kjent informasjon at jeg har store problemer med å skulle gi en referanse til noe som logisk er på linje med at "vann er vått". Muligens uærbødig formulert her, men altså min ærlige mening. (Jeg vil likevel ha i bakhodet behovet for en eller annen forbedring, som "kilde" eller bare som formulering.) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 14:19 (CET)

Da utelukker du helt konstitusjonell praksis; det er ihvertfall risikabelt, med tanke på at det var slik riksretten ble etablert. Og så er jeg enig i at vi bør være «ærbødige», oss i mellom. Hold fast ved det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 15:28 (CET)

Eh, "konstitusjonell" praksis ? På basis av hva, i så fall ? Det faktum at hver delstat har sin egen grunnlov ? (Akkurat DET faktumet vet jeg, nemlig - og det er det som er poenget.) Eventuelt snakker du om tiden før hver delstat hadde etablert sin konstitusjon, og i såfall er vi fremdeles på det punkt at vi kun kan snakke om felles trekk hvis vi har spesifikk kilde om disse. Mitt poeng er nemlig hele veien her (ang. delstatene) at hver delstat har sin egen historie, også konstitusjonelt, og at reglene om den føderale riksrett ikke gjelder på delstatsnivå, og at vi derved er tilbake på den grunnleggende sammenhengen at vi kun kan diskutere fellestrekk dersom vi vet fra pålitelig kilde at de faktisk ER felles for de gitte delstatene.

Hva angår hvordan riksretten ble etablert, blander du muligens kortene litt her: Den føderale riksrett ble selvfølgelig konstruert på et bakteppe av konstitusjonell praksis i Storbritannia/England, men den ble altså konstruert i formuleringer som ble lagt inn i USAs grunnlov fra begynnelsen, slik at den i utgangspunktet må sies å være en konstruksjon laget på et gitt tidspunkt, og uten at man egentlig hadde særlig konstitusjonell praksis i det aktuelle landet. (De nevnte Articles of Confederation varte i høyden noe sånt som femten år...) Og, igjen, hvis du tenker på delstatene - igjen, man kan kun nevne fellestrekk hvis man har kontrollert (evt. via kilde) at de er felles; uten sådan kilde, er utgangspunktet at delstatene har det de har. Så det dette koker ned til, i mangel av kilde, er at formuleringene bør forbedres, og dette har jeg som sagt lagt inn i bakhodet et sted, til gjæring eller modning, alt efter hva man vil kalle det... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 15:53 (CET)