Diskusjon:Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 19:23 (CET)[svar]

Bra artikkel[rediger kilde]

Dette ser veldig lovende ut! Avsnittet komplikasjoner kan muligens brekkes ut som egen artikkel senere, men mitt forslag er i første omgang å ordne tematisk med passe overskrifter feks (i full fart forslag):

Hjerte- og karsystemet
Seksuell funksjon
Autoimmmune sykdommer
Munn og tannkjøtt
Mentale lidelser

Vennlig hilsen Erik d.y. 6. okt. 2022 kl. 20:08 (CEST)[svar]

@Erik den yngre:Tusen takk! Jeg skal se på dette. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 6. okt. 2022 kl. 21:32 (CEST)[svar]

@Erik den yngre: Ser det greit ut? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. nov. 2022 kl. 17:58 (CET)[svar]

@Vasmar1 Etter rask lesing ser det bra ut! Strukturert og grundig. Leste på telefon og virket noen avsnitt litt lange, på ordentlig skjerm kanskje ok, men ta gjerne titt om noe kan deles på pen måte. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. nov. 2022 kl. 23:28 (CET)[svar]

Tekst tatt ut av artikkelen[rediger kilde]

Dette avsnittet er satt inn av Vasmar1 (diskusjon · bidrag). Sist oppdatert av Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 13:46 (CET)[svar]

Fjerning av urelevant stoff, lar det ligge her til eventuell senere bruk

Fedon Lindberg publiserte i 2006 et omstridt innlegg med desinformasjon i Aftenposten, som gjorde enkelte personer med diabetes engstelige. I kronikken hevdet Lindberg blant annet at offisielle norske kostråd bidrar til diabetes type 1,^[1] og at insulin har mange alvorlige bivirkninger og burde reserveres de som ikke klarer å endre livsstilen.^[2] De fleste av påstandene til Lindberg var udokumentert, eller delvis dokumentert i små studier.^[3]

Fjerning av urelevant stoff, passer ikke helt i denne artikkelen, forsøker å flette noe inn i blodsukker

Ved sykdom oppfører blodsukkeret seg annerledes enn normalt. Når man blir syk, spesielt med feber, men også ved influensa, forkjølelse og urinveisinfeksjon, øker normalt kroppens insulinbehov. Selv i tilfeller der man ikke orker å spise, har kroppen behov for insulin for å holde blodsukkeret nede.^[4] Ved feber, er det vanlig å tenke at insulinbehovet øker med 25 % per grad når kroppstemperaturen er over 38 grader.^[5]^[6] I likhet med sykdom, kan stress påvirke blodsukkeret. «Stresshormoner bidrar både til at glukose skilles ut i blodet fra kroppens lagre og til at opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmes. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker.»^[7] Emosjonelle påvirkninger og plutselig stress kan også føre til hypoglykemi.^[4] Fysiske smerter kan påvirke blodsukkeret. Ved diabetes type 1, er det ofte slik at desto sterkere smerter man har, desto høyere blir blodsukkeret.^[8]

Flettet inn i insulinpumpe

Når bruk av insulinpumpe kombineres med kontinuerlig vevsglukosemåler, kalles dette for kunstig bukspyttkjertel. En kunstig bukspyttkjertel, (engelsk: artificial pancreas) er per 2022 et halvautomatisk system som kombinerer insulinpumpe med kontinuerlig glukosemonitorering (CGM). Når systemet er i automodus, sprøyter det automatisk ut miniboluser, (doser) eller ingen boluser med hurtigvirkende insulin hvert 5. minutt basert på en algoritme som er avhengig av CGM-verdien og mengden aktivt insulin i kroppen.^[9] Disse dosene fungerer som kroppens basalinsulin, og brukeren må fortsatt bestemme dosene før måltid.^[10]

Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA,^[11] og i 2017 i Europa.^[9] Neste steg i diabetesbehandlingen med insulinpumpe og CGM, er å utvikle en helautomatisk «kunstig bukspyttkjertel», som krever mindre tilsyn av brukeren. Det forsøkes per 2022 å utvikle en pumpe som kan balansere insulintilførselen med glukagon.^[12]

Mindre relevante eksterne lenker

Referanser[rediger kilde]

^ «Fedon Lindberg feilinformerer». www.aftenposten.no. 16. november 2006. Besøkt 2. oktober 2022.
^ «Desinformasjon fra Fedon Lindberg». Østlands-Posten (norsk). 15. november 2006. Besøkt 2. oktober 2022.
^ Birkeland, Kåre (16. november 2006). «Feil om diabetes». www.aftenposten.no. Besøkt 2. oktober 2022.
^ ^a ^b «Diabetes når du er syk eller stresset». www.helsenorge.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 22. september 2022.
^ «Når du er syk eller bruker medisiner». www.diabetes.no (norsk). 26. mars 2021. Besøkt 22. september 2022. «En annen tommelfingerregel er at insulinbehovet øker med 25 prosent per grad ved kroppstemperaturer over 38 grader»
^ Klinisk sykepleie 1.; side 545
^ «Diabetes når du er syk eller stresset». www.helsenorge.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 22. september 2022. «Stresshormoner bidrar både til at glukose skilles ut i blodet fra kroppens lagre og til at opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmes. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker»
^ «Når du er syk eller bruker medisiner». www.diabetes.no (norsk). 26. mars 2021. Besøkt 22. september 2022. «Når du har diabetes virker blodsukkeret ofte som et «smertebarometer». Jo sterkere smerter, desto høyere blir blodsukkeret»
^ ^a ^b «Kunstig bukspyttkjertel». NHI.no. 13. april 2022. Besøkt 21. august 2022.
^ Christophersen, s. 126
^ «Continuous Glucose Monitoring | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (engelsk). juni 2017. Besøkt 22. august 2022.
^ Historien om diabetes 1948-2018.; side 76

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Diabetes type 1. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20221002121913/https://www.insujet.hk/no til https://www.insujet.hk/no

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2023 kl. 20:27 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Diabetes type 1. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20220124004938/https://idf.org/images/Blue-circle-usage-guidelines.pdf til https://www.idf.org/images/Blue-circle-usage-guidelines.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2023 kl. 08:33 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Diabetes type 1. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20210302102925/https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/diabetes-type-1 til https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/diabetes-type-1

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. feb. 2024 kl. 21:13 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Diabetes type 1. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20220622101312/https://professional.diabetes.org/content/fast-facts-data-and-statistics-about-diabetes til https://professional.diabetes.org/content/fast-facts-data-and-statistics-about-diabetes

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. apr. 2024 kl. 14:52 (CEST)[svar]

[1] «Fedon Lindberg feilinformerer». www.aftenposten.no. 16. november 2006. Besøkt 2. oktober 2022.

[2] «Desinformasjon fra Fedon Lindberg». Østlands-Posten (norsk). 15. november 2006. Besøkt 2. oktober 2022.

[3] Birkeland, Kåre (16. november 2006). «Feil om diabetes». www.aftenposten.no. Besøkt 2. oktober 2022.

[:16-4] «Diabetes når du er syk eller stresset». www.helsenorge.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 22. september 2022.

[5] «Når du er syk eller bruker medisiner». www.diabetes.no (norsk). 26. mars 2021. Besøkt 22. september 2022. «En annen tommelfingerregel er at insulinbehovet øker med 25 prosent per grad ved kroppstemperaturer over 38 grader»

[6] Klinisk sykepleie 1.; side 545

[7] «Diabetes når du er syk eller stresset». www.helsenorge.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 22. september 2022. «Stresshormoner bidrar både til at glukose skilles ut i blodet fra kroppens lagre og til at opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmes. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker»

[8] «Når du er syk eller bruker medisiner». www.diabetes.no (norsk). 26. mars 2021. Besøkt 22. september 2022. «Når du har diabetes virker blodsukkeret ofte som et «smertebarometer». Jo sterkere smerter, desto høyere blir blodsukkeret»

[:23-9] «Kunstig bukspyttkjertel». NHI.no. 13. april 2022. Besøkt 21. august 2022.

[10] Christophersen, s. 126

[:7-11] «Continuous Glucose Monitoring | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (engelsk). juni 2017. Besøkt 22. august 2022.

[12] Historien om diabetes 1948-2018.; side 76

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]