Tal Farlow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tal Farlow
Tal Farlow 5.jpg
Født7. juni 1921
Greensboro
Død25. juli 1998 (77 år)
Manhattan
Beskjeftigelse Jazzmusiker, gitarist, jazzgitarist
Nasjonalitet USA
Musikalsk karriere
Sjangerjazz
Instrumentgitar
PlateselskapBlue Note Records, Norgran Records
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Talmage Holt Farlow (født 7. juni 1921, død 25. juli 1998) var en amerikansk jazzgitarist. Han ble kalt «Blekksprut» fordi han hadde så store hender som spredte seg så raskt over gripebrettet på gitaren. Der gitarister på hans tid kombinert rytmisk akkorder med lineær melodier, plasserte Farlow enkelt notater sammen i klynger, som varierte mellom harmonisk rikholdige toner. Som musikk-kritiker Stuart Nicholson sa det, «I forhold til gitar dyktighet var det tilsvarende Roger Bannister som brøt fire minutters milen.»[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Farlow ble født i Greensboro, Nord-Carolina, i 1921.[2] Han lærte seg selv å spille gitar. Han lærte akkord melodier ved å spille en mandolin stemt som en ukulele og lyttet til Bix Beiderbecke, Louis Armstrong, og Eddie Lang. Han fortalte at det å spille ukulele var grunnen til at han brukte de fire lyseste strenger på gitaren til melodi og akkord struktur, med de to nederste strengene la han til bass kontrapunkt, som han spilte med tommelen. Hans eneste profesjonelle utdanning var som skiltmalerlærling. Han ønsket seg nattskift, så han kunne lytte til strbandstandarder på butikkradioen. Hans karriere ble preget av at han hørte mye på Charlie Christian spille elektrisk gitar med Benny Goodman band. Han sa han laget sin egen elektrisk gitar fordi han ikke hadde råd til en ferdiglaget.

Farlow gjorde inntrykk på jazz verden, da han spilte i en trio med Red Norvo og Charles Mingus fra 1949 til 1953.[2] Han brukte virtuos teknikk og gitar mekanikk, slik som harmonier og at han brukte plukke hånden tilr å spille notater på gitarhalsen. Hans store, raske hender ga ham kallenavnet «Blekksprut».

Da Farlow giftet seg i 1958, trakk han seg tilbake fra fulltidsmusisering[2] og bosatte seg i Sea Bright, New Jersey, og tok opp igjrn karrieren som skiltmaler. Han fortsatte å spille sporadisk konserter på lokale klubber. I 1962 produsert Gibson Gitar Corporation, med hjelp av Farlow, «Tal Farlow» - gitarmodellen.

Farlow laget ett album som bandleder i perioden 1960–1975, men dukket oftere opp i perioden 1976–1984, med opptak for Concord før han forsvant igjen. Han ble omtalt i dokumentaren Talmage Farlow (1981).

Farlow døde av esophageal kreft ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York på 25 juli 1998, i en alder av 77.[3]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • The Tal Farlow Quartet (1954; Blue Note)
  • The Tal Farlow Album (1954; Norgran)
  • Autumn in New York (1954; Verve)
  • The Artistry of Tal Farlow (1955; Norgran)
  • The Interpretations of Tal Farlow (1955; Norgran)
  • A Recital by Tal Farlow (1955; Norgran)
  • Swing Guitars (1955; Norgran)
  • Poppin' and Burnin' (1955; Verve)
  • Guitar Player (1974; Prestige)
  • Tal (1956; Norgran)
  • First Set (1956; Xanadu)
  • Second Set (1956; Xanadu)
  • The Swinging Guitar of Tal Farlow (1957; Verve)
  • This is Tal Farlow (1958; Verve)
  • The Guitar Artistry of Tal Farlow (1960; Verve)
  • Tal Farlow Plays the Music of Harold Arlen (1960; Verve)
  • The Return of Tal Farlow (1969; Prestige)
  • Trinity (1976; CBS Sony)
  • A Sign of the Times (1977; Concord)
  • Tal Farlow '78 (1978; Concord)
  • On Stage (1981; Concord)
  • Chromatic Palette (1981; Concord)
  • Cookin' on all Burners (1983; Concord)
  • The Legendary Tal Farlow (1985; Concord)
  • All Strings Attached (1987; JazzVisions)
  • Standards Recital (1993; FD Music)
  • Project G-5: A Tribute to Wes Montgomery (1993; Evidence)
  • Jazz Masters 41 Tal Farlow (1995; Verve)
  • Tal Farlow (1996; Giants of Jazz)
  • Chance Meeting (1997; Guitarchives) with Lenny Breau, from the soundtrack Talmadge Farlow
  • Live at the Public Theatre (2000; Productions a-Propos) with Tommy Flanagan & Red Mitchell from the soundtrack Talmadge Farlow
  • Tal Farlow's Finest Hour (2001; Verve)
  • Tal's Blues (2002; Past Perfect)
  • Two Guys with Guitars (2004; Frozen Sky)
  • The Complete Verve Tal Farlow Sessions (2004; Mosaic)

Med Sonny Criss

  • Up, Up and Away (Prestige, 1967)

Med The Metronome All-Stars

  • Metronome All-Stars 1956 (Clef, 1956)

Med Oscar Pettiford

  • Oscar Pettiford Sextet (Vogue, 1954)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stuart Nicholson, "Axe av Apostlers quorum, " Wire, September 1990, s. 72
  2. ^ a b c Robinson, J. Bradford; Kernfeld, Barry (2002).
  3. ^ Watrous, Peter (28 Juli 1998).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]