Tahmasp II
| Tahmasp II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1704 Isfahan | ||
| Død | 11. feb. 1740[1][2] (35 år) Sabzevar | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Sultan Husayn | ||
| Søsken | Raziya Sultan | ||
| Barn | Abbas III | ||
| Nasjonalitet | Iran | ||
Tahmasp II (født 1704, død 1740 i Sabzevar) var en av de siste safavide-herskerne av Persia (Iran).
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tahmasp var sønn av Husayn av safavidene, sjahen i Iran på den tid. Da Husayn ble tvunget til å abdisere av afghanerne i 1722, ønsket prins Tahmasp å overta tronen. Han flyktet til Tabriz der han opprettet et styre. Han fikk støtte av sunni-muslimer i Kaukasus, i tillegg til flere Qizilbash-folk (blant dem afsharene, under kontroll av den fremtidige iranske hersker Nadir Shah). Tahmasp ble etterhvert anerkjent av både Det osmanske rike og Russland, som begge var redde for at den andre skulle få for meget innflytelse i Iran. Selv mughal-vesiren Asaf Jah I er kjent for å ha støttet Tahmasp II i keiserhoffet til keiser Muhammed Shah.
I 1729 hadde Tahmasp mistet kontroll over det meste av landet. Han ble avsatt av den framtidige herskeren Nadir Shah i 1732 til fordel for sin nyfødte sønn, Abbas III. Begge ble drept ved Sabzevar i 1739 Reza-qoli Mirza.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Fra engelskspråklig wikipedia
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- The Cambridge history of Iran (Volumen 7): From Nadir Shah to the Islamic Republic, 1991, ISBN 9780521200950