Tømmermannspanel

Tømmermannpanel med profilerte 1”5” bord som trolig lagt på sent på 1800-tallet

Tømmermannpanel av 19x95 mm bord på uthus

Tømmermannpanel er en stående veggkledning med over- og underligger. Tømmermannpanel er den mest utbredte utvendige paneltypen på trehus i Norge.

Bredden på overliggerne varierer fra fem til åtte tommer, på småhus er det brukt bord ned til fire tommers bredde. Tykkelsen var fra gammelt vanligvis 1 ”, sjeldnere 5/4 ”, etter 1900 ofte 7/8 ”.

Tømmermannpanel ble vanlig ved kleding av laftetede tømmerhus fra 1600-tallet. På store hus ble panelet brukt frem til omkring 1800, på småhus til omkring 1870. På denne tiden ble overliggeren gjerne pyntet med profilering. Tidlig på 1900-tallet kom paneltypen tilbake, og etter andre verdenskrigen er den, nå uten profilering, blitt svært vanlig på alle slags trehus. Med dagens mål blir den satt opp med minst 19 mm tykke bord og mellom 125 og 200 mm brede overliggere. Underliggerne kan være ned til 67 mm brede. Overlappingen bør være 20-30 mm.

Tømmermannskledingen blir satt opp med margsiden ut. Det er spesielt viktig at overliggeren har margsiden ut, siden bordet når de tørker vil krumme seg som om årringene forsøkjer å rette seg ut. Er bordet lagt feil vei, vil det bli en glippe mellom overliggeren og underliggeren. Avstanden fra ytterkanten av en overligger til ytterkanten av neste overligger kalles panelmodul. Siden overlappingen kan varieres blir panelmodulen fleksibel, og før en starter legging, kan en regne ut en passelig panelmodul for ytterveggen en vil bordkle. Så spikrer en opp underbordene med den avstanden en har regnet ut, før en spikrer på borda utenpå disse.

Kilder

• Tørr Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne: Gamle trehus Universitetsforlaget ISBN 82-00-21389-7