Tægerarbeid
Tæger (flertall av tåg, «trevl eller grein av rot»[1]) er bindemateriale laget av tynne røtter som brukes til å lage kurver, fat og lignende gjenstander. Teknikken ligner på sying, og er svært gammel. Det brukes lange, tynne røtter av bjørk, gran eller einer. Det er få som mestrer denne tidkrevende teknikken i dag, og slik virksomhet kalles husflid.
Håndverksteknikk
[rediger | rediger kilde]
Materiale
[rediger | rediger kilde]Det brukes lange, jevntynne røtter av bjørk, gran eller einer. Til produksjon av kurver av stivere materiale som peddig, pil, spon eller halm brukes fletteteknikk, men tynne røtter er for myke til fletting, og det brukes derfor en spesiell bindeteknikk som ligner på sying. Denne teknikken er svært gammel. Rester av tæger-gjenstander er funnet i Osebergskipet.
Til dekorative gjenstandar brukes helst bjørkerøtter som ikke bør være tykkere enn en blyant. Til særlig fint arbeid brukes tæger helt ned til 1 mm. Til større kurver ble det helst brukt gran. En kan sanke tæger fra sevja går om våren og til frosten kommer. De beste røttene finnes i næringsfattig mosemyr, og slike steder kan en finne tæger opp til 15 meter. På næringsrik jord blir røttene tykke og korte. Jord med stein gir ujevne røtter.
Etter sanking må tægene renses for bark og never, og dette arbeidet må gjøres før de tørker.
Redskaper
[rediger | rediger kilde]En skarp kniv og en pren er viktigste redskap under arbeidet. Prenen brukes til å lage hull for tågen det bindes med.
Binding
[rediger | rediger kilde]Et tægerarbeid bygges opp av tæger med ulik funksjon: Innlegg og binding. Innleggståg er rund, mens en bindetåg kan kløyves. Innlegget legges i en spiral som bindes til forrige omfar med bindetågen. Før binding må tægene bløtes i vann.
Tæger brukes også til å sy sammen esker og annet laget i teknikken sveiping.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arvid Walla: Vi binder med tæger. En gammel teknikk.(NKS-forlaget 1976)