Hopp til innhold

Sør-Helgeland prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brønnøy kirke er bygd i 1870, men deler av muren er fra 1200-tallet.

Sør-Helgeland prosti, inntil 1922 benevnt Søndre Helgeland prosti, er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Brønnøysund. Prost er Sigridur Gudmarsdottir.

Prostiet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 4. desember 1843, da Helgeland prosti ble delt i Søndre og Nordre Helgeland prostier.[1]

Sogn i prostiet

[rediger | rediger kilde]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Prostiet ble opprettet ved kgl.res. av 4. desember 1843, da Helgeland prosti ble delt i Søndre og Nordre Helgeland prostier.[2] Sistnevnte ble allerede i 1864 fradelt de fire indre prestegjeld, som ble tillagt det nye Indre Helgeland prosti:[3]

Kongelig Resolution [af 24 Mai 1862], den 10de Juni næstefter fra Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet meddelt Biskoppen i Tromsø Stift, Tromsø Stiftsdirektion og Indre-Departementet, hvorved er bestemt: 1) At Nordre og Søndre Helgelands Provstier i Tromsø Stift deles i følgende tre Provstier: a) Nordre Helgelands Provsti, bestaaende af Alfstadhaug, Herø, Lurø, Næsne og Rødø Præstegjeld; b) Indre Helgelands Provsti, bestaaende af Hemnæs, Mo, Vefsen og Hatfjeldsalens Præstegjelde, samt c) Søndre Helgelands Provsti, bestaaende af Brønø, Bindalen, Vegø og Tjøtø Præstegjeld. [..]

Prestegjeld

[rediger | rediger kilde]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 297. 
  2. ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 297. 
  3. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. Christiania: Grøndahl. 1865. s. 123-4. 
  4. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata