Systema naturae
Systema naturae er navnet på Carl von Linnés mest innflytelsesrike bok.[n 1] Bokens første utgave kom ut i 1735 i Leiden (Nederland) og var på tolv sider. Med hver utgave ble boken tykkere, og den tiende utgaven var på 1384 sider fordelt på to bind.
Ingen bok har satt større preg på den biologiske systematikken. Første bind av bokens 10. utgave som ble utgitt i 1758, ble i ettertid valgt ut til å være den første publikasjonen med gyldige artsbeskrivelser for dyr. Med unntak av Carl Alexander Clercks beskrivelser av edderkopper utgitt i 1757 i Araneæ Sueciæ, ble alle tidligere publiserte arbeider om dyr ugyldiggjort fra et systematisk perspektiv. For planter er det Linnés bok Species plantarum fra 1753 som har tilsvarende status.
Linné delte naturen inn i tre grupper han kalte riker. Linné beskrev «mineralriket» (Lapideum) som ett av disse. I dag klassifiserer man ikke lenger mineraler sammen med planter og dyr. De to rikene som omfattet naturens levende organismer var planter (Vegetabilia) og dyr (Animalia).[1] Det som skilte dem fra hverandre bygget på enkle observasjoner av levende organismer: Både planter og dyr vokste og var levende, men i motsetning til plantene kunne dyrene bevege seg fritt omkring slik de ble tilskyndt til av sansene sine.[1][2][3]
Lapides crescunt. Vegetabilia crecscunt & vivunt. Animalia crescunt, vivunt & sentiunt. Hinc limites inter hæcce Regna constituta sunt.
Linné regnet også menneskene blant dyrene, men bemerket at menneskene hadde spesielle resonnerende evner som skilte dem fra dyrene. Han forbandt det med at de var ‘skapt i Guds bilde’, en uttrykksmåte som utgjør en referanse til Bibelens skapelsesberetning i Første Mosebok.[4] Fra første utgave hyllet han Skaperen, Jehova, med vers 24 i salme 104, på tittelbladet.[5] Linnés klassifikasjonssystem for planter, det såkalte seksualsystemet, ble også introdusert i Systema naturæ. Selv om det tidlig mistet sin betydning for systematikk, var det lenge i praktisk bruk for å identifisere planter.
Mange av de vitenskapelige navnene han gav ulike arter, er i bruk den dag i dag. Selv om mange artsnavn har blitt erstattet gjennom tidene, har man beholdt Linnés måte å navngi arter på, nemlig todelte navn som består av slektsnavn og artsepitet (se nomenklatur). Også kategoriene Linné innførte i boken, har blitt brukt siden, selv om deres betydning og plass i systematikken har blitt diskutert mye i løpet av 1900-tallet (se systematikk).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carl von Linné (23. juli 1735). Systema naturæ (på latin) (1 utg.). Leiden, Nederland. doi:10.5962/bhl.title.877.
- Carl von Linné (1758). Systema naturæ (på latin) (10 utg.). doi:10.5962/bhl.title.542.
- Carl von Linné (1806). A general system of nature (på engelsk). Oversatt av Turton, William (13 utg.). London.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Tittelen på bokens 1. utgave var: Systema naturae: sive regna tria naturae systematice proposita per classes, ordines, genera, & species. Den fulle tittelen på den tiende utgaven var: Systema naturæ per regna tria naturæ, secundum classes, ordines, genera, species cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis. Den sistnevnte tittelen kan oversettes: Naturens system med naturens tre riker, videre klassene, ordenene, slektene og artene med karakteristikker, forskjeller, synonymer og lokaliteter
- ^ Sitatet er latin og kan oversettes slik: ‘Mineraler vokser. Planter vokser og lever. Dyr vokser, lever og føler. På denne måten kan grensene mellom rikene fastslås’.