Svend Korsfarer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Prins Svens lig bliver fundet», olje på lerret fra omkring 1645 av Karel van Mander III. Motivet er inspirert av Torquato Tassos Det befridde Jerusalem, 8. sang: Den danske prinsen er på korsfarertoget til Det hellige land blitt drept med alle sine menn på nær én ridder, hvis sår blir leget av en eremitt. De blir veiledt om natten av en stjernes stråler frem til prinsens lik. Eremitten tar prinsens sverd som ridderen lover å bringe til deres hevner, Rinaldo. Bildet kom 1753 til Kunstkammeret,[1] tilhører i dag Statens Museum for Kunst

Svend Korsfarer (– død 1097) var sønn av den danske konge Svend Estridsen.

Han skal ha reist på Det første korstog sammen med sin hustru, den burgundiske hertugdatter Florina[2] – datter av Odo I av Burgund – og en hær på 1500 riddere.[3] Etter inntagelsen av Nikea ble de forsinket i noen dager, og overfalt og meiet ned av seldsjukkene. Den flyktende Florina ble raskt innhentet av tyrkerne og halshugget.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «KAREL VAN MANDER (DEN YNGSTE)». Fortegnelse over billeder af ældre malere og norsk, svensk og finsk kunst. H.H. THIELES BOGTRYKKERI. 1922. Besøkt 27. april 2017. 
  2. ^ Hans Olrik (1903). «Svend (Svendsen)». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 27. april 2017. 
  3. ^ Anders Ellebæk Madsen (17. oktober 2011). «Korsfarere ville efterligne Kristus». Kristeligt Dagblad. Besøkt 27. april 2017. 
  4. ^ Kurt Villads Jensen. «Svend (kongesøn, 1000-t.)». Den Store Danske. Gyldendal. Besøkt 27. april 2017.