Svarteboka (Rjukan Salpeterfabriker)
«Svarteboka» var det folkelige navnet på Rjukan Salpeterfabriker protokoll over avskjedigede arbeidere O.v. 1911. Det ble også kalt «svartkatten» eller ei «svarteliste». Protokollen dokumenterer svartelisting av arbeidere ved Rjukan Salpeterfabriker. Den er et personregister over forhenværende, oppsagte ansatte og over personer Norsk Hydro hadde bestemt skulle nektes ansettelse. Den inneholder opplysninger om i hovedsak arbeidere i årene 1911 og 1912. Den er delvis ført i pennen av lokale funksjonærer ved fabrikken, men er også en sammenstilling av opplysninger gitt av andre virksomheter innenfor konsernet, muligvis arbeidsgiverorganisasjonen og andre bedrifter.[1]
Registeret representerer bedriftsledelsens og kapitaleiernes behov for å føre kontroll med hvem som kunne jobbe ved bedriften, og det angir forholdsvis mange forskjellige grunner for svartelisting. Alt fra «fyll og skoft» til «oppvigleri» ble notert.[2]
Norsk Hydro eier dokumentet, som er deponert ved Norsk Industriarbeidermuseum.
«Svarteboka» i Norges dokumentarv[rediger | rediger kilde]
Rjukan har en sentral plass i norsk industri- og arbeiderhistorie. «Svarteboka» synliggjør sider ved arbeidslivkultur og forholdet mellom arbeidere og arbeidsgivere under etableringen av vår moderne storindustri.[3] Protokollen ble i 2012 innlemmet i Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fra nominasjonen til Norges dokumentarv
- ^ fra telemarkskilder.no
- ^ «Fra Kulturrådets begrunnelse for å innlemme protokollen i Norges dokumentarv». Arkivert fra originalen 5. oktober 2015. Besøkt 22. mai 2016.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Om Svarteboka på telemarkskilder.no[død lenke]
- Norsk Industriarbeidermuseums nominasjon til «Norges dokumentarv»