Susanne Ringell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Susanne Ringell
Født28. mai 1955Rediger på Wikidata (68 år)
Helsingfors
BeskjeftigelseLyriker, skribent, skuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleAnders Larsson
NasjonalitetFinland[1]
UtmerkelserHugo Bergroth-prisen (2008)
Svenske Yles litteraturpris (2010)
Ludvig Nordström-prisen (2020)

Susanne Ringell (1955–) er en finlandssvensk forfatter og skuespiller. Hun arbeidet som skuespiller i årene 1981 til 1991, før hun debuterte som forfatter i 1993. Da ga hun ut novellesamlingen Det förlovade barnet, og for den ble hun både belønnet med Granberg-Sumeliuska-prisen og nominering til Runebergprisen. Senere har hun utgitt både dikt, noveller og dramatikk.

Hennes hørespill Vestalen som kom i 1994 vant Prix Italia. i 2017 ga hun ut en samling kortprosa som året etter ble nominert til Nordisk råds litteraturpris; God morgon.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Det förlovade barnet : noveller (1993)
  • Vestalen : ett radioporträtt med störningar (1994)
  • Gall eller Våra osynliga väntrum : en berättelse i sviter (1994)
  • Vara sten (1996)
  • Åtta kroppar (1998)
  • Av blygsel blev Adele fet : alfabetiska nedslag (2000)
  • Katt begraven (2003)
  • En god Havanna : besläktat (2006)
  • Ryggens nymåne : prosalyrisk svit (2009)
  • Simma näck : en pjäs (2009)
  • Vattnen : noveller (2010)
  • På utvägen var jag en annan (2012)
  • Guiden (2014)
  • Tärnornas station (2014)
  • God morgon (2017)
  • Frimärken (2019)

Dramatik[rediger | rediger kilde]

  • Vendettan (radiohørespill) - 1990
  • Pantlånekontoret - 1992            
  • Vestalen (radiohørespill) - 1994
  • Harriets hus (radiohørespill) - 1999
  • Jungfru Anna - 2000
  • Och om bettlare och vägmän (radiohørespill) - 2002
  • Eftermiddag - 2002
  • So long, Marianne (radiohørespill) - 2008
  • Simma näck - 2009
  • Rosenfång III (radiohørespill) - 2011
  • In transit (monolog) -  2015
  • Svärmorstungor (radiohørespill) - 2016
  • De langerhanska öarna - 2017
  • Nattvakten - Askarin (radiohørespill) - 2018

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Utdelade pris och stipendier 2010». Svenska litteratursällskapet i Finland. Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 2. august 2013. 
  3. ^ Susanne Ringell får årets Lubbe Nordström-pris för sin novellkonst Besøkt 18. november 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]