Sula Rutelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sula Rutelag A/S er et tidligere rutebilselskap som i dag driver godstransport og turbusskjøring. Adressen er Mauseidvåg i Sula kommune ved Ålesund.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

A/L Sula Rutelag, til daglig kalt «Sularuta» var fortsettelsen av ruteselskapet A/S Von som i 1909 startet båtruter mellom bygdene på øya Sula og Ålesund. Sula ble knyttet til fastlandet med Vegsundbrua som åpnet våren 1938. På denne tida arbeidet styret i A/S Von om å starte bilruter. Von-selskapet vedtok 19. august endring av navn og formål. Navnet ble A/L Sula Rutelag. Formålsparagrafen ble justert: «…laget har til føremål å driva rutefart med bil og båt mellom Sula, Indre Borgund og Ålesund…»[1]. Veinettet på Sula var dårlig, men selskapet kom tidlig i gang med rute Langevåg-Mauseidvåg-Spjelkavik-Ålesund. På selve øya Sula måtte passasjerene først bruke drosje. Så var det overgang til buss på fastlandet. Første året hadde selskapet skaffet seg to drosje-biler og to busser. Det var tre daglige avganger Langevåg-Ålesund, men ekstraavganger fire kvelder hver uke.

Fra båt til buss[rediger | rediger kilde]

De neste åra minket trafikken med båtene og stadig flere tok bussen. Veinettet ble bedre og flere småsteder ble knyttet til rutenettet. I 1960 fikk selskapet konsesjon på ruta Sulesund-Ålesund. Dermed ble det bedre samband med Hareid og bussrutene på Søre Sunnmøre. Det ble nå lettere å reise til Spjelkavik, og ikke minst til Åse, til det nye sykehuset som kom i drift i 1970. Tidlig på 1960-tallet ble båtrutene forkortet og gikk bare Langevåg-Ålesund.

Godsruter[rediger | rediger kilde]

Sularuta startet godsrute til Ålesund i 1943. Bilen tok melkespannkjøring og annet gods. Mer interessant for selskapet ble nok langtransport med gods. I 1955 fikk selskapet konsesjon for godsruter til Åndalsnes i samfrafikk med Norges Statsbaner og Kr. Stokke (seinere Tollpost). Transporten gikk seinere i regi av Sunnmøre Godslinjer, og fra 1973 i Linjegods. Men dette ble det godskjøring til Oslo og Trondheim, og dessuten til utlandet.

Virksomheten videre[rediger | rediger kilde]

Etter krigen begynte selskapet å planlegge anlegg med garasjer, kontorer og verksted på Mauseidvåg, og anlegget er utvidet.

Rutebilstatistikken for 1978 viser at Sularuta hadde 18 ansatte, 11 busser, 6 lastebiler og 2 tilhengere[2]. Men ti år seinere var tallet på lastebiler fordoblet.

I 2011 vant Nettbuss bussanbud for Ålesund og Giske fra 1. januar 2012, og det omfattet også Sula fra 1. januar 2013. Dermed var tida over for Sula Rutelag som rutebilselskap. Selskapet satset mer på turkjøring med buss, og ikke minst godstrafikk. Per 2016 har selskapet seks turbusser, 13 distribusjonsbiler i Ålesund-området, og åtte vogntog i trafikk mellom Møre og Østlandet. Godstrafikken går i hovedsak for Schenker[3].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Frå A/S Von til A/S Sula rutelag 1909-1989: 80 år med samferdsle på Sula. (1990). Mauseidvåg: Rutelaget.
  • Ottesen, H., Hjermann, L., Høsteng, A. K., Vollstad, K., Haugen, K. R., & Skudal, S. (2001). Rutebilnæring under omstilling 1965-2000. Molde: TL Møre og Romsdal.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frå A/S Von til A/S Sula rutelag 1909-1989, side 27.
  2. ^ 50 år for fremgang : beretningsåret 1978-79 jubileumsberetning 1929-1979. (1979). Oslo: NRF.
  3. ^ http://lastebil.no/Medlemsregister/Regioner/Region-5-Hordaland-Sogn-og-Fjordane-Moere-og-Romsdal/Moere-og-Romsdal/Sula-Rutelag-AS/Historikk