Styringsrenten i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Styringsrenta)
Hopp til: navigasjon, søk

Styringsrenten (eller signalrenten) i Norge er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank, og dermed også et minimum for bankenes utlånsrente.

Styringsrenten settes av Norges Bank. I teorien kan den endres når som helst, men i praksis vedtas den i hovedstyrets rentemøter, som normalt holdes hver sjette uke.[1] Endringer vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Lave renter stimulerer til stort låneopptak i samfunnet og gir inflasjon (prisvekst). Høye renter har motsatt effekt.[trenger referanse]

Siden sommeren 1993 har styringsrenten vært foliorenten – renten bankene får på sin foliokonto (brukskonto) i Norges Bank. Dette er en konto banker i Norge er pålagt å ha hvor sentralbanken bokfører deres ansvarlige kapital («reserver») med unntak av kontanter. 3. oktober 2011 ble det innført et kvotebasert system som gir bankene denne renten kun opp til en viss kvote, deretter mottar de reserverenten som er én prosent lavere.

Styringsrenten ble satt til 1,5 prosent i 2012,[2] og ble satt ytterligere ned 0,25 prosentpoeng til 1,25 % i desember 2014. I juni 2015 ble den satt ned til 1 %,[3] og justert ytterligere til rekordlave 0,75 % i september 2015.[4] I mars 2016 valgte sentralbanken å sette den ned til 0,5% og indikerte at den i fremtiden kunne settes ned til negativ rente om den økonomiske situasjonen skulle tilsi det.[5] «Normal» styringsrente anses gjerne som mellom 4,5 og 5 prosent.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges Bank begynte å gi rente på bankenes innskuddskonto (foliokonto) fra 1. januar 1991. Fram til sommeren 1993 var det imidlertid Norges Banks utlånsrente (D-lånsrenten) som var styringsrenten. Banksystemet var i permanent låneposisjon overfor Norges Bank, og døgnlånsrenten dannet et gulv for de kortsiktige pengemarkedsrentene. Fra høsten 1993 var banksystemet gjennomgående i innskuddsposisjon, og Norges Bank gikk over til å styre de kortsiktige pengemarkedsrentene innenfor en rentekorridor. «Taket» i rentekorridoren var døgnlånsrenten (utlånsrenten) og «gulvet» var foliorenten (innskuddsrenten). Innenfor rentekorridoren styrte Norges Bank likviditeten med sikte på å holde kronekursen stabil.

I siste halvdel av 90-tallet hadde banksystemet gjennomgående store folioinnskudd i Norges Bank, og pengemarkedsrentene falt ned mot gulvet i rentekorridoren. De kortsiktige pengemarkedsrentene har siden i hovedsak ligget noe over foliorenten. Foliorenten er i dag definert som Norges Banks styringsrente.

Differansen mellom døgnlånsrenten og foliorenten var 2 prosentpoeng fra 3. august 1993 til 16. mars 2007, da den ble justert til 1 prosentpoeng. Justeringen hadde ingen betydning for pengepolitikken og var begrunnet i at det ikke var behov for en differanse på 2 prosentpoeng.

Hvordan det fungerer[rediger | rediger kilde]

Norges Bank oppretter penger ved å holde jevnlige lukkede auksjoner for bankene med begrensede beløp hvor de som tilbyr høyest rente får låne. Disse utlånene, kalt F-lån, bokføres på bankenes foliokonto og utgjør basispengemengden i Norge som er basis for transaksjoner mellom banker og uttak av kontanter. Basispengemengden («bankenes pengemengde») må ikke forveksles med pengemengden («publikums pengemengde») som opprettes av bankene som bokføring («kontopenger») når de gir ut lån til samfunnet (inklusive staten).

Bankene kan ikke opprette penger helt fritt, men er underlagt krav til kapitaldekning som innebærer at ansvarlig kapital minst må utgjøre en viss prosent av det beregningsgrunnlaget som følger av bankens forvaltningskapital. Beregningsgrunnlaget er risikovektet og beregnes etter detaljerte, internasjonale regler ("Basel-regelverket"). Den ansvarlige kapitalen utgjør bankens buffer mot tap. Sammen med innskudd fra kunder og innlån fra andre banker og investorer, fremkommer bankens forvaltningskapital. Når en kunde trekker ut kontanter eller overfører til en annen bank reduseres bankens forvaltningskapital.

En bank som har mer på foliokonto enn den trenger for å håndtere den daglige avregningen bankene imellom, vil gjerne kunne låne dette ut til en annen bank og motta en høyere rente enn styringsrenten. Denne renten heter pengemarkedsrenten og styres av tilbud og etterspørsel bankene imellom, men vil alltid være høyere enn styringsrenten.

Det er bankenes inntjeningsmargin som er bankenes fortjeneste, ikke utlånsrenten. Banker vil normalt ha høyere fortjeneste ved lav styringsrente fordi det tillater lav utlånsrente som stimulerer samfunnet til å ta opp mer lån. Jo lavere kapitaldekning en bank har, desto større vil avkastningen på egenkapitalen være (fordi Ansvarlig kapital i all hovedsak er egenkapital).

Regulering av inflasjon[rediger | rediger kilde]

Utlånsrenten setter en begrensning på hvor mye penger publikum låner, og siden pengene som lånes lages av banker så er styringsrenten med på å begrense inflasjonen (økning av pengemengden i forhold til varer). Lavere renter gir høyere inflasjon enn høye renter som kan gi deflasjon.

I Norge låner sentralbanken ut like mye som banksystemet trenger for å oppnå kapitaldekningskravet, mens i for eksempel USA er begrenset utlån sentralbankens viktigste virkemiddel for å regulere inflasjonen fordi bankene ikke får opprette og låne ut mer enn ca. ti ganger så mye som den har i ansvarlig kapital (konto i sentralbanken og kontantbeholdning). Bankene har visse typer kontoer de kan opprette som ikke er underlagt kapitaldekningskrav så effekten er begrenset.

Endring av kapitaldekningskravet er et tredje viktig virkemiddel til å regulere inflasjonen, men denne bestemmes for mange land av BIS (Bank For International Settlements) og det går mange år mellom hver endring.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Skattebetalingshåndboken, om styringsrenten - Skatteetaten». Besøkt 24. september 2015. 
  2. ^ «Styringsrenten settes ned 0,25 prosentenheter til 1,5 prosent». Besøkt 24. september 2015. 
  3. ^ «Norges Bank kutter renten». Besøkt 24. september 2015. 
  4. ^ «(Nynorsk) Kutt gir historisk låg styringsrente». Besøkt 24. september 2015. 
  5. ^ http://e24.no/makro-og-politikk/rentemoete-norges-bank/norges-bank-kutter-renten/23640369]
  6. ^ «- Styringsrente på 2 prosent». Besøkt 24. september 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]