Pengemarkedsrente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pengemarkedsrenten er renten på lån i pengemarkedet til en gitt valuta. Markedsaktørene er hovedsakelig banker og andre finansielle institusjoner som låner til og fra hverandre for å oppnå kapitalkrav påkrevd av sentralbanken som utsteder valutaen. En av sentralbankens viktigste formål er å påvirke pengemarkedsrenten til å ligge nær sin egen styringsrente.

I Norge vil pengemarkedsrenten under normale forhold ligge over Norges Banks styringsrente, men under døgnlånsrenten som er styringsrenten pluss én prosent. Styringsrenten fungerer som et gulv fordi dette er renten bankene får ved å ha en konto hos Norges Bank (fremfor å låne til andre banker til en høyere rente), mens døgnlånsrenten fungerer som et tak fordi dette er renten bankene må betale for dag-til-dag-lån fra Norges Bank (som gjør at andre banker må tilby en lavere rente for å konkurrere).

Gjennomsnittlige pengemarkedsrenter basert på handel mellom de største bankene heter for norske kroner Norwegian Interbank Offered Rate (NIBOR), for britiske pund London Interbank Offered Rate (LIBOR), og for euroen Euro Interbank Offered Rate (Euribor). Disse brukes som referanserenter.