Studenica-klosteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kirken Guds mor. I bakgrunnen Kongens kirke.

Studenica-klosteret (serbisk: Манастир Студеница/Manastir Studenica) er et serbisk-ortodoks kloster fra 1100-tallet. Det ligger 39 km sørvest for Kraljevo og 41 km øst for Ivanjica i sentrale Serbia.

To godt bevarte kirker fra middelalderen ligger innenfor klosterets murer av hvit marmor. Kirken Guds Mor er en blanding av romansk og bysantinsk stil og betraktes som et av de viktigste eksempler på Raška-skolens arkitektur. Ved siden av ligger den den mindre Kongens kirke. Begge kirkene inneholder uerstattelige samlinger av bysantinske malerier (freskoer) fra 1200- og 1300-tallet.

Kong Milutin med en modell av Kongens kirke, fresko fra Kongens kirke.

I en klippet høyt over dalen, omtrent 6 km fra Studenica, ligger St. Sabas, et kompleks med grottelignende munkeceller.

Historie[rediger | rediger kilde]

Studenica-klosteret er det viktigste serbisk-ortodokse klosteret fra middelalderen. Det ble bygget i perioden 1183 til 1196 som det fremtidige gravstedet til storfyrst Stefan I Nemanja, grunnleggeren av det serbiske riket og grunnleggeren av Nemanjić-dynastiet som hersket Serbia i to århundrer.

Klosteret inneholder gravene til Stefan Nemanja, hans kone Anastasia og Stefan den Førstekronede (Stefan Nemanjić, deres nest eldste sønn), den første konge av Serbia. [1]

Deres yngste sønn, Sabas av Serbia (erkebiskop Rastko Nemanjić), grunnla den uavhengige, serbisk-ortodokse kirke i Studenica i 1219. Han skrev «Typikon», som betraktes som det første litterære verk på serbisk, og grunnla Serbias første medisinske skole her. Studenica ble med dette det politiske, åndelige og kunsteriske senteret i Serbia.

Som andre serbiske middelalderklostre har også Studenica blitt utsatt for plyndring og ødeleggelser. Klosteret har blitt skadet under kriger og av jordskjelv og brann. De største ødeleggelsene fikk klosteret under det første serbiske opprøret mot tyrkerne 1804-1813. Under en mislykket restaurering i 1846 ble de gamle freskoene dekket med gips og ikonstasen i klosteret fornyet i barokk stil som ikke passet sammen med eksteriørets bysantinske stil. Hundre år senere har eksperter klart å restaurere veggene, og man har klart å bevare de verdifulle malerier gjennom 8 århundrer. [2]

Med sine kirker, spiserom, klokketårn og boligkvarter har Studenica beholdt sin opprinnelige funksjon. Det har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1986.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 43°29′9,996″N 20°32′12,012″Ø