Stjernetopologi
Stjernetopologi er den vanligste nettverkstopologien. I sin enkleste form har et stjernenettverk alle nodene koplet sammen i et felles punkt, som for eksempel kan være en svitsj (switch). Denne sentrale kommunikasjonssentralen og nodene som kobles til den vil kunne visualiseres som en stjerne.
Sentralen kan være enten aktiv (en switch) eller passiv (en hub). En passiv sentral videresender blindt data som mottas fra en node til alle andre noder, også tilbake til opprinnelsesnoden, noe som gjør at noden dermed må være i stand til å håndtere et 'ekko' av sine egne signaler. I en aktiv sentral styres trafikken til målnoden.
Med denne topologien vil en utstyrsfeil ved en node ikke påvirke tilkoblingen til de andre nodene, med mindre en feil oppstår med sentralen.
Fordeler[rediger | rediger kilde]
- Bedre effektivitet: I et stjernenettverk med en aktiv sentral styres trafikken fra en node til den andre. De andre nodene trenger ikke å håndtere trafikken.
- Isolasjon: For å fjerne en node fra nettverket kan den ganske enkelt kobles fra, uten at andre noder påvirkes.
- Sentralisert: Da all trafikk går igjennom sentralen, er det enkelt å inspisere trafikk på nettverket.
- Det er lettere å finne feil i nettverket. En kabelfeil mellom node og sentral påvirker ikke andre noder.
- Å koble fra en node fra nettverket påvirker ikke de andre enhetene.
Ulemper[rediger | rediger kilde]
- Systemet har ingen redundans. Hvis den sentrale enheten slutter å fungere, slutter nettverket å fungere.