Stiftelsen Lenkens formidlingspris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stiftelsen Lenkens formidlingspris (før 2022 kalt Espeland fangeleirs pris) har siden 2017 blitt delt ut hvert år på datoen 8. mai (datoen for Norges frigjøring i 1945).. Prisen skal gå til «en person, organisasjon eller gruppe i Norge som har gjort en ekstraordinær innsats for å formidle norsk krigshistorie eller internasjonale konflikter, samtidig som de har fremmet menneskeverdet, demokratiske verdier, toleranse og mellommenneskelig forståelse, eller i alminnelighet har arbeidet for ideer og prinsipper som underbygger FNs charter om menneskerettighetene.»

Prismottagere[rediger | rediger kilde]

  • 2017 August Rathke
    • Juryens begrunnelse: «August Rathke har gjennom sitt liv virket som en fremstående motstandsmann overfor enhver undergraving av menneskeverdet. Først under den tyske okkupasjon av Norge 1940-45, dernest, ikke minst, gjennom sine bøker og foredrag. Han har vist et utrettelig engasjement for at vi som samfunn skal holde i minnet og unngå fascismens destruktive antidemokratiske og dehumaniserende krefter.»
  • 2018 Arnfinn Haga
    • Juryens begrunnelse: «Bak bøkenes hans foreligger det betydelige undersøkelser og intervjuer. Juryen har lagt vekt på at Haga gjennom dette arbeidet har dokumentert aktørenes fortellinger for ettertiden. Juryen vil også trekke frem hans fokus på lokal krigshistorie. [...] Hagas mange bøker vil for all fremtid bety mye for historieformidling om andre verdenskrig. [...] Når nye generasjoner viser nysgjerrighet for hva som skjedde, vil Hagas forfatterskap være en av de sentrale kildene [...].»
  • 2019 Bjarte Bruland
    • Juryens begrunnelse: «Bruland har [...] bidratt til viktig dokumentasjonsarbeid for å bevare fortellingen om de [norske] jødiske familiene som ble myrdet i Holocaust [...]. I 2018 disputerte han med [...] boken Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Boken var en kulminasjon av over 20 års arbeid med å dokumentere hendelsesforløpet for Holocaust i Norge, og anses i dag som et hjørnesteinsverk for denne delen av vår nære historie.»
  • 2020 Heidi Wiittrup Djup
    • Juryens begrunnelse: «Hun har formidlet de krigsrammedes sak hele sitt unge, faglige liv og ble tidlig sentral representant i Psykologiforeningens Menneskerettighetsutvalg. [...] På den norske arena ble hun nærmest landskjent fra alle radio- og tv-debatter om å skille mødre og barn i IS-debatten, senere hen for barna i de dødelige leirene for barn av flyktninger. Hennes opptredener i media var alltid varslet av skarpe fagartikler og oppsummerende kronikker etterpå. Forbilledlig.»