Hopp til innhold

Kulminasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kulminasjon (lat. culmen, «høydepunkt») betyr passering av høydepunkt og er et astronomisk begrep. Innen astronomien er det et himmellegemes høyeste (øvre kulminasjon) og laveste (nedre kulminasjon) stilling på himmelen i løpet av et døgn. Oftest brukt om sol og måne.

Litterært brukes uttrykket i dramaturgisk sammenheng om de mest spenningsladede scenene – som vanligvis blir etterfulgt av en avklarning/oppklaring av spenning eller mysterier.