Hopp til innhold

Sthaviravāda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sthaviravāda eller sthavira nikāya (sanskrit: «sekten til de eldre»; tradisjonell kinesisk: 上座部 eller 上坐部, pinyin: shàngzuò bù) var en av de tidlige buddhistiske skolene.[1]

På kinesisk var den også kjent som tāpílíyǔ bù (他毘梨與部), sùdé (宿德, «eldre virtuose munker»), lǎosù (老宿, «lenge disiplinerte»), tāpílì (他毘利) og tǐpílü bù (體毘履部) og xītābìluóluǒ níjiāyé (悉他陛攞尼迦耶).[2]

Etterfølgerne til sthaviras fortsatte å være aktive på Sri Lanka, Myanmar, Thailand og Cambodia.[1]

Skolen theravāda på Sri Lanka og Sørøst-Asia er etterfølgere av sthavira nikāya.[1]

Det andre buddhistiske konsil

[rediger | rediger kilde]

Skolen utviklet seg i India i århundret etter Buddhas bortgang. Navnet på skolen betydde at dette var en skole med konservative tendenser. Den var et forsøk på å bevare de opprinnelige lærdommene til Buddha.[1]

Sthaviravāda skilte seg ut fra mahāsāṃghika under regjeringstiden til keiser Aśoka (304–232 f.Kr.). I begynnelsen var ikke dette to forskjellige skoler. De representerte bare de eldre og yngre disiplene til Buddha.[1]

Splittelsen mellom sthavira nikāya og mahāsāṃghika fant sted under det andre buddhistiske konsil. Det førte til det første skisme i det buddhistiske munke- og nonnefellesskapet (sangha).[3]

One of the earliest schools of Buddhism that developed in India during the century subsequent to the passing away of the Buddha, initially distinguished from the Mahāsāṃghika 大衆部. It is said that a century later under Mahādeva 大天 a difference of opinion arose regarding interpretations of the Vinaya 律




Mahādeva (大天, Dàtiān) skal ha provosert frem dette skisme gjennom sine «fem teser».[4]

The schism was provoked by his five 'theses' (1–4 cited from Silk, 14–15):

Arhats are still subject to ignorance (despite their awakened state); Arhats are subject to doubt; Arhats can be taught by others (and are therefore not omniscient); [various forms, all revolving around the notion that] it is [somehow] permissible or good to say "Oh, the suffering!" [etc.] In the Sanlun xuanyi this fifth item is explained as the assertion that the attainment of the Noble Way (enlightenment) can be expressed in language. See T 1852.45.8c11.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 上座部, Shàngzuò bù, 1997
  2. ↑ Indian School Names, 2015
  3. ↑ Harvey, Peter (2013). An Introduction to Buddhism: Teachings, History and Practices (2nd ed.). Cambridge, UK: Cambridge University Press. pg. 89-90.
  4. ↑ 大天, Dàtiān, 1993