Stabslege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stabslege er en militær offisergrad eller tjenestestilling for en lege i sanitetstjeneste. Som navnet antyder er det gjerne en lege som jobber i stabsfunksjoner, dvs. med lederoppgaver.

I Norge er det ikke i seg selv en militær grad, men en tjenestestilling for en lege. Vanligvis innplasseres stabsleger med majors (OF-3) eller oberstløytnant/kommandørkapteins (OF-4) grad.

Tittelen er også brukt i andre land. I det tyske forsvaret, Bundeswehr, er stabslege (Stabsarzt) en militær grad på kaptein/kapteinløytnants (OF-2) nivå. Historisk ble graden i Tyskland oppnådd etter tre forfremmelser fra inngangsstillingen som lege i militæret og rangerte over gradene underlege (overfenrik/offiserskadett), assistentlege (løytnant) og overlege (premierløytnant); i dag kan graden stabslege tidligst oppnås tre år etter inntreden i løpet som sanitetsoffiser. Siden den er en militær grad oversettes den gjerne som kaptein/kapteinløytnant eller tilsvarende i andre NATO-land. Stabslege (Stabsarzt) var også en militær grad i Østerrike-Ungarns hær på majors (OF-3) nivå. Tittelen stabslege (Staff Surgeon) ble tidligere også brukt i Storbritannias forsvar;[1] i engelskspråklige land viser surgeon i militær sammenheng til enhver lege, ikke bare til utøvere av den moderne spesialiteten kirurgi, noe som skyldes den historiske utviklingen av begrepet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Order in Council of 8 November, 1918. The Orders in Council for the Regulation of the Naval Service. XII. p. 422-423