St. Petersburgsdemningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart som viser demningen som en strek som forbinder øya Kotlin (i midten) med fastlandet. Det oransje området markerer byen St. Petersburgs utstrekning.

St. Petersburgsdemningen (offisielt russisk navn: Комплекс защитных сооружений Санкт-Петербурга от наводнений, «kompleks for å beskytte St. Petersburg mot oversvømmelse») er et 25 km langt demningskompleks for flomsikring av St. Petersburg. Demningen strekker seg fra Lomonosov nordover til Kotlin (og byen Kronsjtadt), og deretter nordøstover mot Kapp Lisij Nos nær Sestroretsk. Den skiller dermed Nevabukta fra resten av Finskebukta.

Historisk har oversvømmelser vært et stort problem for St. Petersburg, som er oppført rundt Nevas estuar. Noen oversvømmelser har vært forårsaket av økt vannføring fra Neva i forbindelse med snøsmelting, men de fleste har kommet fra stormfloer fra Nevabukta. En oversvømmelse er i St. Petersburg definert som en situasjon der vannet stiger 160 cm over en definert referansedatum for vannivået i Østersjøen som svarer omtrent til det gjennomsnittlige havnivået ved Kronsjtadt. 295 slike oversvømmelser har blitt registrert siden byen ble grunnlagt i 1703 og frem til 2002. De største var i 1824 (421 cm), 1924 (380 cm), 1777 (321 cm), 1955 (293 cm) og 1975 (281 cm).[1]

Allerede etter den katastrofale oversvømmelsen i 1824, foreslo ingeniør P. Bazin å bygge en steindemning over bukta, men det var først utover på 1900-tallet at oppføringen en slik demning ble teknisk gjennomførbart.[2] Planleggingen startet på 1960-tallet, etter flommen i 1955,[1] og konstruksjonen av demningen startet i 1979. I 1984 var den første etappen på nordsiden ferdig, men bekymringer for miljøkonsekvensene av prosjektet førte så til en stans i arbeidet. Tre kommisjoner satt til å utrede konsekvensene av prosjektet kom til ulike konklusjoner, og i 1990 ble det så opprettet en internasjonal, uavhengig kommisjon, som konkluderte med at demningens innvirkning på miljøtilstanden i Nevabukta i seg selv ville være minimal, og anbefalte at konstruksjonen skulle fortsette. Sovjetunionens fall førte imidlertid til en økonomisk situasjon som ikke skapte rom for stort mer enn vedlikeholdsarbeid frem til 2002.[2][1]

Arbeidet ble gjenopptatt i 2003 og høsten 2011 var demningskomplekset endelig helt ferdigstilt. Det har mulighet til å beskytte byen mot opp til 5 meter høye bølger,[3] og har to store åpninger for skip, som kan lukkes ved behov. Demningen fungerer også som bro, og knytter Kotlin til St. Petersburgs ringvei.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c NEDECO consortium (18. juni 2002). «St. Petersburg Flood Protection Barrier Environmental Impact Assessment Study : Executive Summary» (PDF). Besøkt 11. november 2012. [død lenke]
  2. ^ a b ДАМБЫ i Encyclopaedia of St. Petersburg (på russisk)
  3. ^ St. Petersburg gets protecting dam Arkivert 2012-09-08, hos Wayback Machine.. Voice of Russia 12. august 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]