St. Halvards gate (Oslo)
| St. Halvards gate | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | St. Halvards gate (1A–79C) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Gamlebyen | ||
| Bydel | Gamle Oslo | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1866 | ||
| Navnebakgrunn | St. Hallvardskatedralen | ||
| Tilstøtende | Clemens' gate, Oslo gate, Dyvekes vei, Egedes gate, Bispegata, Klostergata, Schweigaards gate, Galgeberg, Dalehaugen, Enebakkveien, Strømsveien | ||
|
| |||
 St. Halvards gate 59°54′23″N 10°46′23″Ø | |||
St. Halvards gate er en gate i Bydel Gamle Oslo. Den har utløp fra Oslo gate i Gamlebyen, løper nordøstover mot Galgeberg og ender nederst på Vålerenga, ca. 50 meter øst for krysset med Enebakkveien. Herfra fortsetter veifaret som Strømsveien. Veifaret skifter navn der bygrensa mellom Kristiania og Aker lå 1859–1878.
Den delen av gateløpet som ligger i Gamlebyen følger grovt sett nordre delen av middelalderens Østre strete. Over Galgeberg (Martestokker) het veien Gatene i middelalderen, trolig med referanse til at gata ble brukt for å lede bufeet på beite.
Gata ble navnsatt med dagens navn i 1866 etter St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger som ruiner øst for Gamlebyens sentrum: Oslo torg, og vest for St. Halvards gate. Gata har også het Galgeberggaden og St. Halvardsstredet.
Gata ble fredet i 2009, som del av en større fredning av veger i Norge, med følgende begrunnelse: «Vegen er antagelig den eldste bevarte hovedvegen til/fra Oslo, med en brukstid på minst 800 år. Selve vegen er endret og utviklet, men traseen er opprettholdt. Traseen forteller viktig samferdselshistorie.»[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.