Sankt Georgsordenen
Sankt Georgsordenen (russisk: Орден Святого Георгия) er en russisk militær orden. Den ble innstiftet 26. november 1769 av keiserinne Katarina II. Ordenen er oppkalt etter Georg ridderen, Moskvas skytshelgen og et utbredt symbol i Russland. Sankt Georgsordenen var avskaffet under Sovjetunionen, men ble gjenopprettet i 2000. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer to av 15 ordener i Russlands ordensvesen, bak Andreasordenen, men foran Fedrelandets fortjenstorden. Sankt Georgsordenen er Russlands fornemste militære utmerkelse. Den kan i våre dager tildeles for usedvanlig innsats i felt mot utenlandske fiender.
Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]
Sankt Georgsordenen ble opprettet for å belønne usedvanlig innsats på slagmarken. I tsartiden ble Sankt Georgsordenen sparsomt tildelt. Utnevnelse til ordenen innebar adelskap. Medlemmer av ordenen ble kalt riddere av Sankt Georg. Gjennom dette oppnådde Sankt Georgsordenen høy status og verdsettelse. Ordenens to høyeste grader ble tildelt av tsaren selv, mens de to laveste gradene også kunne tildeles av befalshavere i felt. Sankt Georgsordenen fikk ordenskapittel og sete i St. Petersburg.
Sankt Georgsordenen ble, sammen med de øvrige av tsartidens ordener, opphevet ved dekret av 10. november 1917. Den ble i 1918 erstattet av Den røde fanes orden. I 1943 etablerte presidiet i Det øverste sovjet Storhetsordenen modellert etter den prestisjefylte Sankt Georgsordenen og med ordensbånd i de samme farger. Ordensbåndets farger ble også tatt i bruk i andre sammenhenger av Sovjetunionens forsvarsstyrker.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble Sankt Georgsordenen i prinsippet gjenopprettet i 1992. Først noen år senere, 8. august 2000, ble Sankt Georgsordenen gjeninnført i praksis gjennom et presidentdekret, som ga ordenen nye statutter . Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og ordenens statutter ble konsolidert.[1] Sankt Georgsordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer to av 15 ordener i Russlands ordensvesen, bak Andreasordenen, men foran Fedrelandets fortjenstorden, Aleksander Nevskij-ordenen og Suvorovordenen.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Ved opprettelsen var Sankt Georgsordenen inndelt i fire grader:
- Storkorsridder, første klasse
- Storkorsridder, andre klasse
- Ridder, tredje klasse
- Ridder, fjerde klasse
I 1807 ble det innstiftet et utmerkelsestegn i tilknytning til ordenen, hovedsakelig tiltenkt vanlige soldater og befal. I 1856 ble utmerkelsestegnet utvidet til fire grader. Ytterligere hederstegn kom til i form av våpen oppbundet i Sankt Georgsordenens ordensbånd. Militære enheter kunne også tildeles ordenen i form av særlige faner eller trompeter.
Ved gjenopprettelsen av Sankt Georgsordenen i 2000 har ordenen fire grader, der storkors- og ridderbetegnelsener falt bort. Etter dette har ordenen følgende grader:
- Første klasse
- Andre klasse
- Tredje klasse
- Fjerde klasse
I tilknytning til ordenen finnes det fra 2000 et utmerkelsestegn, Sankt Georgskorset.
Insignier[rediger | rediger kilde]
Ordenstegnet for Sankt Georgsordenen består av et hvitemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Sankt Georg som dreper dragen. Korset er i sølv for fjerde til tredje grad, i gull for første grad.
Ordensstjernen for de to fornemste gradene består av en stjerne med fire tagger og en midtmedaljong med initialene СГ, for Sankt Georg, i svart på gull. Midtmedaljongen er omgitt av en bord med innskriften for tjeneste og mod. En keiserkrone er plassert øverst i borden.
Ordensbåndet er gul-gyllent med svarte striper, våpenfargene fra tsartiden. Fargene beskrives i våre dager som symboliserende stål og ild.
Tildeling[rediger | rediger kilde]
Sankt Georgsordenen ble innstiftet for å belønne mot og usedvanlig fortjenstfull militær innsats. Inntil 1855 ble ordenens laveste grad tildelt for lang og tro tjeneste: I hæren etter tjuefem års tjeneste, i sjøforsvaret etter atten tokt. Tildeling av ordenen skjedde etter strenge kriterier, noe som ga Sankt Georgsordenen svært høy status. Første klasse, som ble tildelt befalshavere som påførte fienden totalt nederlag, ble inntil 1917 bare tildelt 17 russere og åtte utlendinger. Selv ikke tsaren ble automatisk tildelt ordenen. Nikolaj I ble tildelt fjerde klasse for lang tjeneste, mens Aleksander II, Aleksander III og Nikolaj ble tildelt fjerde klasse av Sankt Georgsordenen etter deltakelse i felt. Under Aleksander III og Nikolaj II ble ordenens høyeste grad ikke tildelt i det hele tatt.
Ordenens andre grad ble tildelt befalshavere som erobret en utenlandsk provins. Totalt 123 offiserer ble utnevnt til storkorsriddere av andre klasse. Av disse var 21 utlendinger. Under Nikolaj II ble det foretatt seks utnevnelser til andre klasse, herunder to utlendinger, de fransk generalene Ferdinand Foch og Joseph Joffre. Tredje grad av Sankt Georgsordenen ble tildelt offiserer som hadde utvist personlig mot i ledelsen av sine avdelinger, såfremt disse allerede var utnevnt til fjerde grad. Fjerde grad kunne tildeles uavhengig av militær grad for heltemodig innsats. Carl Gustaf Mannerheim, senere finsk feltmarskalk, ble tildelt fjerde klasse av Sankt Georgsordenen etter å ha utmerket seg ved fronten under tjeneste i den keiserlige hæren under den første verdenskrig.
Etter gjenopprettelsen av Sankt Georgsordenen i 2000 kan ordenen bare tildeles generaler og høyere offiserer for innsats i felten mot utenlandske fiender. Utmerkelsestegnet Sankt Georgskorset kan tildeles offiserer med lavere grad enn major, samt soldater.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Указ Президента Российской Федерации от 7 сентября 2010 г. N 1099 "О мерах по совершенствованию государственной наградной системы Российской Федерации", presidentdekret av 7. september 2010 om Den russiske føderasjons system av statlige utmerkelser, fra Российская газета, Russlands lovtidend/lysningsblad, utgitt 15. september 2010.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Michael Medvedev: «Russia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1522–1526.
- Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- ОРДЕН СВЯТОГО ГЕОРГИЯ, Kommisjonen for statlige utmerkelser under Presidenten for Den russiske føderasjon.