Hopp til innhold

St. Asaph

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
St. Asaph
Llanelwy
Flyfoto over katedralen og byen
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Denbighshire
Bevart grevskap:Clwyd
StatusBy (city)
PostnummerLL17
Retningsnummer01745
Befolkning3 485 (2021 [1])
Kart
St. Asaph
53°15′28″N 3°26′30″V

St. Asaph (walisisk: Llanelwy, «kirke ved Elwy»)[2] er en katedralby[3] i Denbighshire i Wales. Byen ligger ved elven Elwy. Ved folketellingen i 2021 hadde samfunnet en befolkning på 3485,[1] noe som gjør den til den nest minste byen i Storbritannia målt i befolkning.[4] Tidligere lå den i det historiske grevskapet Flintshire.

Byen St Asaph er omgitt av landskap og utsikt over dalen Vale of Clwyd. Den ligger i nærheten av en rekke andre byer, som Denbigh, Rhuddlan, Rhyl, Holywell og Abergele. Byen vokste fram omkring en keltisk kristen helligdom som ble grunnlagt av sankt Kentigern i 500-tallet. Den har Storbritannias minste katedral, St. Asaphs katedral, som ble reist i 1300-tallet. Katedralen er viet til Asaph, bispedømmets andre biskop, som også har gitt byens engelske navn.

Selv om den er bare av samme størrelse som en småby, har St. Asaph – som katedralby – city-status. Dette ble bekreftet av en kongelig ordre utstedt i navnet til dronning Elisabeth II i forbindelse med hennes diamantjubileum i 2012.[5]

Bryn Dinas pub rett overfor St. Asaph-katedralen i sentrum av byen.
Skulptur av den hellige familie på innsiden av katedralen.

De eldste bosetterne eller tilstedeværelsen av mennesker i Elwy-dalen holdt til ved det nærliggende paleolittiske stedet Pontnewydd (Bontnewydd), som ble utgravd i 1978 av et team fra Universitetet i Wales, ledet av Stephen Aldhouse Green. Tenner og en del av et kjevebein som ble utgravd i 1981 ble datert til rundt 230 000 år siden.[6] Dette stedet er det nordvestligste stedet i Eurasia for levninger etter tidlige hominider og regnes som av internasjonal betydning. Basert på tennenes morfologi og alder, spesielt bevis på taurodontisme (de anatomiske variasjoner av tenner),[7] antas tennene å tilhøre en gruppe neandertalere som jaktet i Elwy-dalen i en mellomistid. Sytten tenner fra minst fem individer ble funnet.[8]

Senere har noen historikere postulert muligheten for at det romerske borgen Varae lå der katedralen nå står.[9] Det antas imidlertid at byen utviklet seg rundt et keltisk kloster fra det 500-tallet, grunnlagt av sankt Kentigern, og nå huser den lille St. Asaph-katedralen fra 1300-tallet. Denne er dedikert til sankt Asaph (også stavet på walisisk som Asaff), dens andre biskop, som døde i 596.[10]

Katedralen har hatt en brokete historie. På 1200-tallet brente troppene til Edvard I av England katedralen nesten ned til grunnen, og i 1402 gikk Owain Glyndŵrs tropper amok og forårsaket alvorlig skade på møbler og inventar. To hundre og femti år senere, under Oliver Cromwell og Samveldet, ble bygningen brukt til å huse husdyr: griser, kveg og hester.[11]

I tillegg til katedralen finnes det fem andre kirker i St. Asaph som dekker alle de store kristne kirkesamfunnene. Sognekirken St. Asaph og St. Kentigern (det anglikanske kirkesamfunnet, statskirken Kirken i Wales) er plassert framtredende nederst i High Street, på den andre siden av elven i Lower Denbigh Road ligger Penniel Chapel (walisisk metodistkirke), og halvveis opp i High Street ligger Llanelwy Community Church (baptistkirke). Øverst i byen, i Chester Street, ligger St. Winifride's (den katolske kirke) og Bethlehem Chapel (walisisk presbyteriansk) på Bronwylfa Square.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 «St Asaph in Denbighshire (Wales / Cymru)», City Population
  2. ↑ Mills, A.D. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198527589.
  3. ↑ «St Asaph in north Wales named Diamond Jubilee city», BBC News 14. mars 2012
  4. ↑ List of smallest cities in the United Kingdom
  5. ↑ «Three towns win city status for Diamond Jubilee», BBC News. 14. mars 2012
  6. ↑ Arkivert 11. februar 2015 hos Wayback Machine.«Early Neanderthal jaw fragment, c. 230,000 years old, Gathering the Jewels. The National Library of Wales. Arkivert fra [http://education.gtj.org.uk/en/item1/8595 originalen den 1. januar 2015.
  7. ↑ Skeie, Haakon Gramstad; Fristad, Inge (2023): «Taurodontisme og endodontiske vurderinger», Tannlegetidende
  8. ↑ Stringer, Chris (5. oktober 2006): Homo Britannicus: The Incredible Story of Human Life in Britain. Allen Lane. ISBN 978-0-7139-9795-8. (alt ISBN 0-7139-9795-8); s. 152
  9. ↑ «St. Asaph (Varis) Roman Settlement», Roman Britain
  10. ↑ «Early History", City of St. Asaph, Denbighshire», St Asaph Cathedral. Arkivert fra originalen den 2. mai 2018.
  11. ↑ Pritchard, T. W. (1997): St Asaph Cathedral Guidebooks, RJL Smith, ISBN 978-1872665917

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]