Ståmøte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Et ståmøte,[1][2] også kalt stående møte[3][4] eller stand-up-møte,[5] er et møte hvor deltakerne vanligvis står mens de deltar. Ubehaget ved å stå i lengre perioder er ment å gjøre at møtet holder seg kort.

Kjente eksempler[rediger | rediger kilde]

Ifølge tradisjonen holdes møter i Det kongelige råd i Storbritannia stående.[6]

Programvareutvikling[rediger | rediger kilde]

Programvareutviklere som har en ståmøte.

Noen utviklingsmetodikker for programvareutvikling legger opp til daglige lagmøter hvor medlemmene forplikter seg til arbeidsoppgaver. Disse møtene gjør det også mulig for deltakerne å bli kjent med potensielle utfordringer, samt koordinere innsats for å løse vanskelige eller tidkrevende problemer. Ståmøter har særlig stor verdi innen smidig programvareutvikling,[7][8] som for eksempel scrum eller kanban, men kan brukes også brukes i sammenheng hvilken som helst programvareutviklingsmetodikk (inkludert fossefallmodellen).

Møtene har vanligvis en tidsboks på mellom 5 og 15 minutter, og deltakerne står under møtet slik at man blir minnet på å holde møtet kort og konsist.[9] Ståmøtene har av og til spesielle navn avhengig av utviklingsmetodikken, og kalles "stand-up" innen ekstrem programmering, "morning rollcall", eller "daglig scrum" når man følger scrum-rammeverket.

Møtet bør vanligvis finne sted på samme tid og sted hver arbeidsdag. Alle teammedlemmene oppfordres til å delta, men møtene blir ikke utsatt dersom noen av teammedlemmene ikke er til stede. En av de viktigste funksjonene til møtet er å være en kommunikasjonsmulighet mellom teammedlemmene og ikke en statusoppdatering til ledelsen eller interessenter.[10] Selv om ståmøtet noen ganger refereres til som en type statusmøte er strukturen i møtet ment å fremme oppfølgingssamtaler, samt å identifisere problemer før de blir for problematiske. Ståmøtene fremmer også tettere samarbeid gjennom sin frekvens, behov for oppfølgingssamtaler og korte struktur, hvilket igjen fører til høyere grad av kunnskapsoverføring, og en mye mer aktiv intensjon enn typiske statusmøter. Teammedlemmene bytter på å snakke, og i noen tilfeller sender de faktisk rundt en stafettpinne for å indikere hvem som har lov til å snakke.[9] Hvert medlem snakker om sin egen fremgang siden sist møte, anslår hvor mye arbeid som gjenstår til neste ståmøte samt eventuelle hindringer, og benytter anledningen til å be om hjelp eller å samarbeide.[11]

Teammedlemmer kan noen ganger be om korte avklaringer eller gi korte uttalelser som for eksempel "la oss snakke mer om dette etter møtet", men ståmøtet består vanligvis ikke av fullverdige diskusjoner.[trenger referanse]

Tre spørsmål[rediger | rediger kilde]

Scrum har daglige møter (det daglige scrum-møtet) hvor teamet reflekterer og vurderer fremgangen mot sprintmålene.[12] Den daglige scrummen er ment å være kort (mindre enn 15 minutter) slik at eventuelle grundige diskusjoner om hindringer blir utsatt til etter at ståmøtet er ferdig. Ettersom noen team gjennomfører disse møtene stående kalles den daglige scrummen også for "daglig standup"

I 2017-utgaven av Scrum Guide ble det foreslått at teammedlemmene kort (maksimalt ett minutt per teammedlem) svarte på de tre spørsmålene:

  1. Hva gjorde jeg i går som hjalp utviklingsteamet med å nå sprintmålet?
  2. Hva skal jeg gjøre i dag for å hjelpe utviklingsteamet med å nå sprintmålet?
  3. Ser jeg noen hindringer for som stopper meg eller utviklingsteamet i å nå sprintmålet?

(Disse spørsmålene ble fjernet fra 2020-utgaven av Scrum Guide).

Daglige ståmøter etter Kanban-stilen fokuserer mer på følgende spørsmål:

  1. Hvilke hindringer stopper min fremgang?
  2. (Når man ser på brettet fra høyre til venstre:) Hva har hatt fremgang?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Trøndersk vegprosjekt heldigitalisert av korona-situasjonen | COWI AS». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 21. januar 2022. 
  2. ^ «Økt hverdagsaktivitet – Berit Nordstrand». beritnordstrand.no (norsk). Besøkt 21. januar 2022. 
  3. ^ «Åtte tips for å unngå møtefellene». titan.uio.no. Besøkt 21. januar 2022. 
  4. ^ «Sparer bøtter med tid medtavler og stående møter». e24.no. Besøkt 21. januar 2022. 
  5. ^ «Hvordan organiserer du en daglig stand-up?». www.prosjektbloggen.no (norsk). Besøkt 21. januar 2022. 
  6. ^ «Privy Council Office FAQs». Privy Council Office. Besøkt 17. mai 2016. 
  7. ^ «Agile Testing». Borland.com. Arkivert fra originalen 6. juli 2012. Besøkt 27. januar 2010. 
  8. ^ «Agile Stand-up on Agile Testing». Borland.com. Arkivert fra originalen 12. januar 2010. Besøkt 27. januar 2010. 
  9. ^ a b «It's Not Just Standing Up». Martin Fowler. 
  10. ^ «The daily stand-up meeting: A grounded theory study». 
  11. ^ «Daily Scrum Meetings». Mountain Goat Software. 
  12. ^ «Scrum Guide». scrum.org.