Spyridon Marinatos
| Spyridon Marinatos | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. november 1901 Lixoúri | ||
| Død | 1. oktober 1974 (72 år) Santorini | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, kunsthistoriker | ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Medlem av | Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1974–), Akademiet i Aten | ||
| Utmerkelser | Herder-prisen | ||
Spyridon Nikolaou Marinatos (gresk: Σπυρίδων Νικολάου Μαρινᾶτος, født 4. november 1901, død 1. oktober 1974) var en av de fremste greske arkeologene i det 20. århundre. Hans viktigste oppdagelse var stedet Akrotiri, en minoisk havneby på øya Santorini som ble ødelagt og bevart for ettertiden av et massivt vulkansk utbrudd som startet myten om Atlantis. Marinatos begynte utgravninger i 1967 og døde på stedet i 1974 i en ulykke.
Marinatos var generaldirektør for antikviteter i det greske kulturdepartementet under det autokratiske styret til oberstene. Hans forhold til oberstene som hadde makten i Hellas, særlig med den avskydde Georgios Papadopoulos, åpnet byråkratiske dører for ham, men skapte kontroverser blant hans akademiske kolleger.
Hans Crete and Mycenae (1960) ble opprinnelig publisert på gresk i 1959. Hans oppsummering av utgravningene på Santorini er «Life and Art in Prehistoric Thera» i Proceedings of the British Academy, utgave 57 (1972).
Arkeologiske steder[rediger | rediger kilde]
Marinatos var ansvarlig for utgravningene ved:
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
