Sporing
Sporing er en metodisk handling alle dyr, mennesket inkludert, bruker for å finne mat og maker. Sporing er mulig fordi alle levende organismer etterlater seg enten kjemiske, termiske eller visuelle sporavtrykk (eller en kombinasjon av disse) når de forflytter seg.
Sporing skjer med bruk av sanseapparatet. Syn, lukt og hørsel er de tre viktigste sansene i bruk, men mange dyr bruker også følelsen utstrakt. Følelsen er spesielt viktig for termisk sporing. Det er blant annet kjent at indianerene i Amerika var dyktige sporfinnere. De kunne følge spor basert på både visuelle og termiske inntrykk. Termisk sporing er viktig for mange dyr, ikke minst reptiler. Alle er også godt kjent med at hundedyr lett kan følge spor, basert på hundens formidable luktesans, men også hos hunden er termiske inntrykk viktig. Maur og bier er eksempler på dyr som sporer kjemisk, men også reptilene bruker kjemiske inntrykk som en aktiv del av sporingen. Kjemisk sporing er dessuten svært viktig når dyr skal finne seg en make og reprodusere seg.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Spor, en hundesport