Splittinfinitiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Splittinfinitiv oppstår når en infinitiv med infinitivsmerke splittes slik at et adverbial er plassert mellom infinitivsmerket og infinitiven. For eksempel

  • Jeg er lei av å alltid måtte rydde opp.
  • Husk å ikke låse døren.

De mest vanlige adverbialene i denne sammenheng er ikke, alltid og aldri. Hovedregelen er at adverbialet plasseres foran infinitivsmerket. Dette er også det foretrukne i skrift, altså

  • Jeg er lei av alltid å måtte rydde opp.
  • Husk å ikke låse døren.

Imidlertid er det tillatt å bruke splittinfinitiv når det står et annet verb før ikke, og det kan være tvil om hva ikke står til, som i dette tilfellet

  • Han lovet ikke å gjøre det.

Her kan det være tvil om hvorvidt ikke står til lovet (han lovet ingenting) eller å gjøre (han lovet at han ikke skal/skulle gjøre det). Dersom det er det siste som menes, vil formen med splittinfinitiv fjerne tvetydigheten, altså

  • Han lovet å ikke gjøre det.

Dersom det er det er det første som menes, kan det være best med en omskrivning som

  • Han lovet ikke at han skulle gjøre det.

Se også[rediger | rediger kilde]