Spinnehuset

Spinnehuset i Stavanger var en tvangsarbeidsanstalt for kvinner. Den ble opprettet i 1764 og ble nedlagt da Den kombinerte innretning ble opprettet på 1840-tallet. Den ble opprettet for at en gruppe borgere i byen skulle tjene penger på salget av produktene. Samtidig var det en måte å holde unna prostituerte og tiggere.

I 1764 anla fogden Kristoffer Garman og medinteressenter et ullspinneri. Etter amtmann Henrich Lachmanns vedtak i 1766 skulle ledige som ikke ville jobbe på spinneriet anses som løsgjengere. Amtmannen kunne så tvinge dem til å jobbe der. Det var i 1766 ti kvinner, to menn og to halvvoksne barn i byen som kunne tvinges til å jobbe der.

I 1791 tilbød Gabriel Schanche Kielland byen å gi 1000 daler til arbeidshuset, mot å få fire løkker på Eiganes. Det ble vedtatt etter en tid, og i 1799 ble Urgata 4 kjøpt inne til spinne- og arbeidshus. Bygningen sto inne i det som nå er kjøpesenteret Torgterrassen. En periode ble Urgata kalt for Spinnehusgata.

Kvinnene på spinnehuset ble kalt for lemmer. De fikk betalt på akkord ut fra satser fastsatt av fattigkommisjonen i byen.

På den kombinerte innretning ble en av bygningene kalt for Spinnehuset, men den sluttet da å være en selvstendig institusjon. I 1848 var bygningene i Urgata 4 revet, og tomta ble solgt til postmester Jan Kielland i Urgata 2.

Kilder

• Ommund Lunde: «Hospitalet på St. Peters plass», avisinnlegg, 1924.