Hopp til innhold

Spilleavhengighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Patologisk spillelidenskap
Område(r)Psykiatri, klinisk psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF63.0
OMIM606349

Spilleavhengighet (også kjent som spillegalskap eller ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. Spilleavhengighet utvikler seg gjerne over tid, og etter hvert blir konsekvensene og problemene mer og mer alvorlige. I diagnosesystemene ICD-10 og DSM-V er tilstanden klassifisert som en psykisk lidelse som betegnes som «patologisk spillelidenskap». Siden 2013 har spilleavhengighet blitt klassifisert som en avhengighet i DSM-V diagnosemanualen. Ved denne tilstanden ser man at gjentatte episoder med pengespill skjer til tross for gjentatte negative konsekvenser på mange viktige livsområder. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som for eksempel avhengighet til rusmidler.

Et typisk trekk ved spilleavhengighet er at personen spiller bort mer enn hen har råd til å tape, noe som kan få store følger også for familien. Det er svært vanlig at personen forsøker å rette opp skaden ved å spille mer, i en irrasjonell tro på at lykken vil snu. Dette resulterer normalt i at problemene blir større. Dersom det skulle ende i en gevinst vil den gjerne bli spilt bort i et forsøk på å vinne enda mer, ettersom den blir tatt som et bevis på vinnerlykke.

På 80- og 90-tallet har man i flere land satt søkelys på spilleautomater i forbindelse med spillelidenskap. Om lag 80 % av de som har søkte behandling i Norge i denne perioden oppgav pengespillautomatene som hovedårsak til at de mistet kontrollen. Årsakene til dette har vært tilgjengelighet, rask innsats og rask avklaring, umiddelbar utbetaling ved gevinst og mulighet for høye premier. Etter at Norge innførte forbud mot noen typer pengespillautomater har man sett en nedgang i antall mennesker som søker hjelp for patologisk spillelidenskap. Etter hvert har spill på Internett blitt mer vanlig og blir også rapportert som en vanlig kilde til patologisk spillelidenskap. Det er lett å bli hekta på internettspill fordi de også er lett tilgjengelige (tilgjengelig 24/7), spillene er raske og du får rask avklaring på gevinst eller tap, du kan spille fra nesten hvor som helst, ingen andre ser at du spiller, du glemmer tid og sted, du kan delta i flere spill samtidig, det er lett å betale og pengene kjennes ikke ekte og det er lettere å spille bort gevinsten enn å betale den ut. Avhengighet av nettpoker og oddsspill på nettet har ført til store psykiske problemer og økonomiske problemer for mange mennesker.

Faresignal som tilsier at man bør søke hjelp omfatter:[1]

  • At det påvirker dine forhold med andre mennesker, økonomien din eller arbeidslivet ditt
  • At du bruker stadig mer penger, tid og energi på spilling
  • At du spiller for å vinne tilbake det tapte
  • At du er ute av stand til å redusere eller avstå fra spilling
  • At du lyver om spilling eller tyr til ulovlige handlinger for å dekke over din spillavhengighet
  • At spillingen påvirker humøret ditt
  • At du låner penger for å spille eller betale spillegjeld

Behandling

Det finnes gode behandlingstilbud med dokumentert effekt for spilleavhengighet. Hvis du sliter med spilleproblemer eller kjenner noen som sliter kan du ta anonym kontakt med Hjelpelinjen Du kan enten ringe 800 800 40 alle hverdager mellom kl. 9.00 og kl. 18.00, chat (alle hverdager mellom kl.11.00 og kl.15.00) eller mail. På nettsiden finnes også informasjon om spilleavhengighet, tips og veiledning vedrørende økonomi og oversikt over steder i Norge som tilbyr behandling for spilleavhengighet, . Det finnes også gratis fjernbasert behandling for spilleavhengige i Norge http://spillbehandling.no/ (18 års aldersgrense) som går over 3 måneder hvor man får arbeidsoppgaver og ukentlige telefonsamtaler med oppfølging fra en terapeut.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Spilleavhengighet». Norsk helseinformatikk. Arkivert fra originalen 8. september 2013. Besøkt 19. august 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]