Sous-vide
Sous-vide (fransk for under vakuum) er en måte å tilberede mat, der maten vakuumpakkes, stort sett i plast, og varmebehandles i emballasjen. Det skilles mellom metoder for mat som skal konserveres lenge, og mat som skal konsumeres med en gang. Førstnevnte brukes for produktet selges som kjølevare, og varmes i pakningen hjemme hos forbruker. Fordi produktet tilberedes i sin egen kraft, bevares farge og smak bedre. Slike produkter forbindes med enkel hverdagsmat av variabel kvalitet.
Med oppblomstringen av molekylærgastronomi og kokker som Ferran Adria, Heston Blumenthal, Thomas Keller og Nathan Myhrvold, har sous-vide også blitt en populær metode på restauranter og storkjøkken. De vakuumerte pakkene senkes i vannbad. Siden vann leder varme bedre enn luft, varmes maten fortere enn i ovn på tilsvarende temperatur. Temperaturen i vannbadet er også lettere å holde presis. Metoden brukes til langsom koking, der temperaturen i vannet er lik eller bare litt høyere enn temperaturen man ønsker i maten. Da varmes maten sakte til riktig temperatur, uten at de ytterste delene blir for varme. Slik unngås væsketap, og maten blir saftigere og bedre. Siden metoden ikke gir stekeskorpe eller smaken steking gir, brunes ofte maten raskt etter sous-vide-kokingen. Slik mat forbindes ennå med eksklusive restauranter, men blir stadig mer utbredt. Metoden har også en gryende popularitet på hjemmemarkedet.
Teknikken ble utviklet på 1970-tallet av den franske kokken George Pralus, opprinnelig for å redusere svinn når han tilberedte fersk gåselever.[1] Det første sous-vide husholdningsapparatet ble lansert i 2009.[trenger referanse]
Sammenlignet med annet matlaging tilberedes sous-vide på lave temperaturer (typisk 55-60 °C for kjøtt), og over lengre tid (vanligvis 1-7 timer, noen ganger opptil 72 timer).
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sous-vide: Det kokkene ikke vil fortelle deg». Arkivert fra originalen 30. desember 2012. Besøkt 28. desember 2012.