Solopgang (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Solopgang
orig. Sunrise: A Song of Two Humans
Solopgang
Generell informasjon
TypeStumfilm
SjangerDrama
Utgivelsesår1927
Prod.landAmerikansk
Lengde1 t. 30 min.
Språkstum (engelske mellomtitler)
Bak kamera
RegissørF. W. Murnau
ProdusentWilliam Fox
ManusforfatterCarl Mayer
Basert på«The Excursion to Tilsit» 
av Hermann Sudermann
Foran kamera
MedvirkendeJanet Gaynor
George O'Brien
Prod.selskapFox Film Corporation
Eksterne lenker

Solopgang (originaltittel: Sunrise: A Song of Two Humans) er et amerikansk stumfilmdrama fra 1927 regissert av F. W. Murnau.

Solopgang ble belønnet med tre Oscar-statuetter ved den 1. Oscar-utdelingen i 1929. I 1989 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film».[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

En kvinne fra byen (Margaret Livingston) tilbringer sommerferiem på landet. Her møter hun en mann (George O'Brien) og hans kone (Janet Gaynor) som bor med sitt lille barn på en gård i nærheten av byen. Kvinnen og mannen starter en affære. Kvinnen vil at mannen skal selge gården og flytte til byen med henne. Mannen spør hva han skal gjøre med kona, og kvinnen foreslår at han drukner henne i innsjøen.

Konen fatter ikke mistanke, og dagen etter blir hun tatt med på en spontan utflukt. De ror over innsjøen, og konen begynner å ane ugler i mosen. Midt i innsjøen prøver mannen å mote seg opp til å dytte konen over bord, men han klarer det ikke og ror tilbake til land. Konen stikker av, og mannen prøver å følge etter for å fortelle henne hun ikke skal være redd for ham. Konen løper inn i en trolleybuss, men mannen følger etter. Trolleybussen stopper i byen, hvor ekteparet står av. Konen begynner å få tillit til mannen igjen, og sammen tilbringer de en vakker dag sammen i byen. Til slutt tar de trolleybussen hjem igjen.

Da de skal ro tilbake over elven blir det stormvær, og båten kantrer. Mannen våkner opp på en klippe, men kan ikke finne sin kone. Han spør landsbybeboerne om hjelp til å lete etter henne. Kvinnen fra byen ser på fra avstand og er sikker på at den opprinnelige planen har lykkes. Da mannen ser henne blir han opprørt og prøver å kvele henne. Han slipper tak da en stuepike forteller ham at konen er funnet i live.

Kvinnen fra byen forlater landsbyen, og filmen slutter med at mannen og konen kysser til en ny soloppgang.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Mordaunt Hall fra The New York Times roste filmen og kalte den «et mesterverk».[2] Time sa at filmen hadde en «tynn historie» og «makter å bli søvndyssende på en lang aften».[3] Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Solopgang til tidenes 63. beste kjærlighetsfilm fra USA.[4]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Den 1. Oscar-utdelingen:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]