Snorkeskinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Snorkeskinne også kalt apnéskinne er et mekanisk hjelpemiddel som skal forebygge snorking og mild til moderat søvnapné hos pasienter.

Formål[rediger | rediger kilde]

Formålet med snorkeskinnen er å presse underkjeven ca. 5 mm lenger frem enn utgangsstillingen, for dermed å hindre at tungen og ganen blokkerer luftveiene. Skinnen er et resultat av forskning på alternativer til operasjon eller CPAP-maskin. Professor Anders A. Johansson ved institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen har ledet forskningen på metoden i Norge. Amerikanske søvneksperter anbefaler at man forsøker den enkleste behandlingen før man vurderer snorkeoperasjoner.[1]

Typer[rediger | rediger kilde]

Snorkeskinner fungerer hovedsakelig på én av to hovedmåter:

  • Ved å trekke underkjeven noe fremover (Mandibular Advancement Device – MAD)
  • Ved å hindre at tunga presser mot den bløte ganen eller drøvelen ved å holde eller trekke tunga fremover (Tongue Retaining Device – TRD).

MAD er den vanligste typen. Det finnes tre hovedkategorier av MAD:

  1. Ferdigproduserte
  2. Halvfabrikat
  3. Individuelt tilpassede som fremstilles i tannteknisk laboratorium

Før man starter med snorkeskinne, er det viktig å få stilt en diagnose hos lege. Dersom man starter behandling uten en diagnose, risikerer man å skjule det langt alvorligere og helsefarlige problemet med søvnapné.

Ferdigproduserte snorkeskinner[rediger | rediger kilde]

Disse skinnene anbefales normalt ikke.

Halvfabrikat snorkeskinner[rediger | rediger kilde]

Disse er den vanligste typen, og kan kjøpes og tilpasses av brukeren selv eller hos tannlege. De vanligste legger man i varmt vann så den blir myk, og så setter den i munnen og klemmer med fingrene og tilpasser den rundt tennene.

De beste halvfabrikat snorkeskinnene er nå blitt så gode at de trygt kan sammenliknes med laboratoriefremstilte skinner. SnoreMeds er den best dokumenterte skinnen, anbefalt av tannleger og leger. Opptil 85% av brukere har rapportert positiv effekt ved bruken av denne, samt gode og robuste studier er også blitt publisert, se gjerne http://chestjournal.chestpubs.org/content/125/4/1270.short Formålet er å presse underkjeven ca 5mm lenger frem enn utgangsstillingen, og disse skinnene er ett resultat av forskning på alternativer til operasjon eller CPAP maskin. I tillegg vil en slik skinne effektivt stanse tanngnissing, se eget innlegg vedr. dette. [2]

Det finnes flere fabrikanter som leverer halvfabrikat-snorkeskinner. Den eldste og største produsenten (Distar) er basert på arbeidet til tannlege Thomas Meade.[3] Han har utviklet en justerbar snorkeskinne som er ideell som introduksjon til snorkeskinner ettersom den kan justeres inntil 7,5 mm fremover eller bakover til man finner den posisjonen som er ideell til å forhindre snorking samtidig som man unngår overbelastning i kjeveleddsregionen.[4] Dette kan videreføres til nye skinner etter hvert som den gamle slites ut. Denne tilpasses også direkte i munnen, og tilpassingen tar rundt en halvtime.

Laboratoriefremstilte snorkeskinner[rediger | rediger kilde]

En laboratoriefremstilt snorkeskinne krever mer ressurser ettersom de må lages via tannlege. Tannlegen her må ta avstøpninger av kjevene, og i enkelte tilfeller spesielle mål av bittet. Derfor er denne løsningen vesentlig dyrere enn halvfabrikattypen. Også her finnes ulike konstruksjoner. De vanligste forsøker å bygge inn frie eller begrensede sidebevegelser[5][6][7], mens andre låser kjevene fullstendig sammen.[8] Snorkeskinnene av den sistnevnte typen, gjør at brukeren ikke får beveget underkjeven i det hele tatt. Tannlegen bestemmer hvor mye underkjeven skal trekkes forover før skinnen lages, og etter dette er det ingen justeringsmuligheter. Videre kan man ikke gjespe med slike skinner, og dersom brukeren må gjøre en tannbehandling, så vil skinnen som regel ikke passe etterpå.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schmidt-Nowara W, Lowe A, Wiegand L, Cartwright R, Perez-Guerra F, Menn S. Oral appliances for the treatment of snoring and obstructive sleep apnea: a review. Sleep. 1995;18:501-510
  2. ^ [1]
  3. ^ WW Schmidt-Nowara, TE Meade and MB Hays: Treatment of snoring and obstructive sleep apnea with a dental orthosis. Chest, Vol 99, 1378–1385
  4. ^ Adjustable Therasnore
  5. ^ Therasnore II
  6. ^ SomnoDent MAS
  7. ^ TAP 3
  8. ^ Anders Johansson og Ove Fondenes: Snarkskena vid obstruktiv sömnapné och snarkning, Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117: 604–7