Slaget ved Trois-Rivières
| Slaget ved Trois-Rivières | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
 Gammel kart over området hvor slaget sto | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
.svg){kind=small} USA |  Storbritannia | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| John Sullivan | Guy Carleton | ||||||
| Styrker | |||||||
| 2500 | 3000 | ||||||
| Tap | |||||||
| 25 døde 140 såret 236 tatt til fange | 8 døde 9 såret | ||||||
| Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
|---|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Invasjonen av Canada, 1775–76 | |
|---|---|
| Ticonderoga – Crown Point – Longue-Pointe – Fort St. Jean – Quebec - Les Cédres – Vaudreuil – Trois-Riviéres – Valcour Bay – Fort Cumberland |
Slaget ved Trois-Rivières ble utkjempet den 8. juni 1776 i den amerikanske uavhengighetskrigen. En britisk hær under guvernøren i Quebec, Guy Carleton, forfulgte en amerikansk styrke og beseiret et motangrep ledet av John Sullivan.
Den amerikanske hæren i Canada led et alvorlig tap i det katastrofale angrepet på Quebec by på nyttårsaften i 1775. En stor flyt av forsyninger og forsterkninger gjorde at amerikanerne klarte å opprettholde et nærvær i nærheten av Quebec i 1776, men overlegent britisk artilleri umuliggjorde en beleiring. Sykdom tynnet ytterligere ut hæren.
En unnsetningsskvadron fra Royal Navy seilte i mai inn i Quebec havn. Carleton la fem regimenter sammen med tyske tropper fra Braunschweig til sin kommando og seilte ut mot amerikanerne. Sullivan var allerede i ferd med å trekke seg tilbake mot Montréal.
Carleton satte etter dem og Sullivan satte i gang et motangrep ved Trois-Rivières, rundt halvveis til Montreal. Selv om hans menn ble kraftig beseiret av det profesjonelle britiske infanteriet, klarte nesten hele Sullivans beseirede hær å unnslippe til Montreal av den overforsiktige Carleton.
Men dette gav bare midlertidig trygghet. Britiske avdelinger hadde operert i utkanten av Montreal hele våren, lyktes i å få okkupantene i kamp og tok nesten 500 fanger ved Les Cèdres og Vaudreuil. Ute av stand til å kontrollere området, forlot general Arnold Montreal den 15. juni etter å ha forsøkt å brenne byen. Hans brev til Sullivan sa at «la oss slutte...og sikre vårt eget land før det er for sent.»