Slaget ved Tangdao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tángdǎo Zhī Zhàn
唐岛之战
Konflikt: Song-Jin-krigene
Songrivership3.jpg
Elveskip fra Sòng-dynastiet. Kartet under viser Qingdaos beliggenhet i Shandong-provinen.
Dato16. november 1161
StedTangdao, i dag kalt Chenjiadao, som i dag ligger i Jiaonan, Qingdao i Shandong
ResultatSeier til Sòng-dynastiet.
Stridende parter
Det sørlige Sòng-dynastietJīn-dynastiet
Kommandanter og ledere
Li BaoSu Baocheng
Wanyan Zhengjianu
Styrker
~120 skip
~3000 soldater
~600 skip
~70.000 soldater
Tap
UkjentHøyt
ChinaShandongQingdao.png
Map of China 1142.jpg
Songrivership3.jpg
Song-Jin-krigene
1125-1234
Bianjing - Tangdao - Caishi

Slaget ved Tángdǎo (唐岛之战; Tángdǎo Zhī Zhàn) ble utkjempet i Østkinahavet i november 1161 mellom det kinesiske Sørlige Sòng-dynastiet, hvis styrket ble kommandert av Li Bao, og det jursjenske Jīn-dynastiet, som ble ledet av Su Baocheng og Wanyan Zhengjianu. Slaget var del av et av Jīn-dynastiets forsøk på å invadere og erobre Sørlige Sòng, som mislyktes da de led nederlag i slaget. Jīn-dynastiets marine ble satt i brann av Sòng-styrkenes ildlanser og ildpiler, og led store tap. Wanyan Zhengjianu døde i slaget, slik en kan lese i Jin Shi:

"Zheng Jia kjente ikke sjørutene godt, ei heller visste han hvordan han skulle bruke skip, og han trodde ikke at fienden var i nærheten. Men plutselig var de der, og vi var ikke klare da de kastet bombeprosjektiler mot skipene våre. Da han så at skipene sto i flammer og merket at han ikke hadde noen måte å komme seg bort på, hoppet Zheng Jia i sjøen og druknet."

Slaget ble fulgt av ennå et sjøslag, slaget ved Caishi, som ble utkjempet senere samme år. Disse to slagene var viktig for utviklingen av Kinas første permanente flåte under Sòng-dynastiet; historikeren Joseph Needham har hevdet at flåten som i utgangspunktet hadde elleve skvadroner og 3000 mann vokste Sòng-marinen i løpet av ett århundre til å ha 20 skvadroner med 52.000 mann, med sin hovedbase i Shanghai. De sørkinesiske handelsmennene bidro også mye til at marinen ble forsynt. I Jīn-felttoget i 1161 deltok omtrent 340 skip i slag på Yangzijiang. Likevel lå det en lang utvikling bak dette slaget; i 1129 ble det bestemt av kastemaskiner som kastet bomber skulle være standardutstyr på alle krigsskip, og mellom 1132 og 1183 ble mange tredemøllehjulbåter, både små og store, bygd, hvorav noen hadde så mange som elleve hjul på hver side (den bemerkelsesverdige ingeniøren Gao Xuans oppfinnelse). I 1203 ble noen av disse utstyrt med jernplater (skipsbyggeren Qin Shifus design). Slik klarte Sòng-marinen å holde tilbake jursjenen og mongolene i deres erobringer i nesten to århundrer, og oppnådde full kontroll over Østkinahavet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Needham, Joseph (1971). Science and Civilisation in China: Civil Engineering and Nautics, Volume 4 Part 3. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-07060-7. 
  • Needham, Joseph (1987). Science and Civilisation in China: Military technology: The Gunpowder Epic, Volume 5, Part 7. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-30358-3. 
  • Turnbull, Stephen (2002). Fighting Ships of the Far East: China and Southeast Asia 202 BC - AD 1419 14194. Osprey Publishing. ISBN 978-1-78200-017-4. 

Koordinater: 37°N 121°Ø