Slaget ved Strömstad
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Slaget ved Strömstad | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Napoleonskrigene | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Danmark-Norge | Sverige | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Kommandør Lorents H. Fisker | Kaptein G. H. Nordberg | ||||||
Styrker | |||||||
Ca. 24-27 kanonbåter, trolig 11 kanonjoller og 13-16 kanonsjalupper 750 til 1000 mann | 5 kanonsjalupper støttet av et landbatteri 249 mann | ||||||
Tap | |||||||
7 døde og 4 sårede | 4 døde og 15 sårede |
Slaget ved Strömstad den 28. april 1808 er en av de siste sjøstrider i historien mellom nordmennene og svenskene. Etter den dansk-norske krigserklæringen den 14. mars 1808 mobiliserte de dansk-norske myndighetene de norske styrkene på tilsammen 36 000 mann, men bare en mindre del var deployert til forsvaret mot Sverige.
Kommandør Lorents Fisker som ved krigsutbruddet var utnevnt som sjef for det norske sjøforsvaret, samlet til seg 30 kanonbåter ved Hvalerøyene for å forsvare sjøvegene mot Østfold. I de første ukene sendte Fisker ut mindre kontingenter som gikk på land flere ganger i nordre Båhuslen, ved et nattlig overfall syd for Svinesund ble 18 svensker tatt til fange uten motstand av løytnant Ager.
Med cirka 24 til 27 kanonbåter, trolig 11 kanonjoller og 13 til 16 kanonsjalupper med en besetning på over 1000 mann og 37 kanonskyts, samt 40 mindre skyts, rekognoserte kommandør Fisker kysttraktene langs nordre Båhuslen. Fisker dro til farvannet utenfor Strömstad den 27. april fordi han fikk rapporter om at svenskene sendte mindre styrker sammen med kanonbåtene til det strategiske viktige havnestedet.
Sjøslaget
[rediger | rediger kilde]Om morgenen den 28. april gikk den norske skjærgårdsflåten til angrep på Strömstad for å ødelegge de viktige forrådene der og de svenske kanonbåtene, og fordrive de svenske troppene som bevoktet forrådene. Kaptein Nordberg hadde forutsett dette og opprettet et landbatteri ved Furuholm som bevoktet innløpet til havnestedet. Der er sundet mellom Furuholm og Killingholm omkring 200 meter bredt.
Nordberg kom ut i sjøen med fem kanonsjalupper som rykket fram til midt i innløpet ved Furuholm. De hadde valgt et godt sted for forsvaret av innløpet, og sammen med landbatteriet holdt de stand mot en voldsom stor overlegenhet. I det trange farvannet maktet ikke nordmennene å fortsette mot den sterke ilden, deres overmakten var ikke mulig å bruke i slike forholder.
Etter en og en halv times skarp strid måtte nordmennene trekke seg tilbake med deres skadde kanonbåtene og et tap på 7 drepte og 4 hardt sårede. Svenskenes tap var på 4 døde og 15 sårede.
Rollene ble byttet en måned senere i Slaget ved Hvalerøyene, der 30 svenske kanonbåter ble stoppet og slått tilbake av 6 norske kanonbåter.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Halfdan Barfod Vor Flaade i Fortid og nutid bind 1 Frederica, 1940-årene
- Ulf Sundberg Svenska Krig 1521-1814 1998 ISBN 91-89080-14-9
- Henrik August Angell, Syv-aars-krigen for 17de mai 1807-1814 1914, utgitt på nytt 1995 ISBN 82-90520-23-9
Slag med deltagelse av Norge Slag med deltagelse av Danmark-Norge Slag med deltagelse av Sverige